På topp

Jeg har alltid forestilt meg året som en sirkel. Det begynner med 1. januar på topp og beveger seg sakte men sikkert med solens retning (og lysets hastighet?!) mot høyre. Det er som om tempoet aksellererer jo brattere nedoverbakken blir mot årets laveste punkt, sommeren. Hvem synes vel ikke at sommeren går for fort - hvert år? Derimot står sekundene ganske stille nå mens menneskeheten står i øverste etasje av årshjulet og tripper på trappene av et nytt år. Et tomt år. Et ukjent et. Mitt 30. i rekken. Vi er på toppen av året.

Hvis vi kikker i speilet kan vi nok se mange ting som ikke ble som de skulle. Jeg ser en hverdag som stormer forbi mens jeg er travelt opptatt med å kanskje legge lista for høyt for meg selv. Jeg ser forandringer. Avslutninger. Gode venner som har flyttet fra byen. De tingene jeg aldri fikset. Prosjektene jeg aldri fikk begynt på en gang.

Men akkurat nå. Akkurat nå står jeg på toppen av året og er i ferd med å sette utfor 2013 i ekspressfart. Vet du hva jeg ser? Jeg ser tomme sider i kalenderen min. Noe av det vakreste jeg vet. Jeg ser uker som jeg ikke har fylt opp, helger hvor jeg ikke har forpliktet meg, ferier jeg ikke engang vet om ennå. Jeg ser muligheter og uforløst potensiale. Ikke sånn jeg forventer radikal forandring. Ikke sånn at det går nord og ned fra nå av. Men at året kickstarter og ruller i gang før vi vet ord av det. At det meste kommer til å være det samme selv om et og annet kan være forandret. At jeg kanskje kjenner meg selv enda litt bedre. At det kommer opp og nedturer. Året.

Ofte har nyttårsaften gjort meg veldig sentimental. Akkurat nå gir romjula meg den hvilen jeg trenger for å bli opplagt og gira på å komme tilbake til hverdagen. 2013 kan bare komme, jeg er ikke redd. Tror jeg da!

En slik lekker kalender kan du gjøre helt personlig og bestille på www.personligalmanacka.se eller www.personligalmanakk.no! En slik en har hatt i flere år og er veldig fornøyd :-)

Julebrev 2012

Lillejulaften er her og det er på tide å skrive noen ord til gode venner. Jeg har et stort nettverk og mange mennesker i inn- og utland som betyr mye for meg. Fra tid til annen bruker jeg krefter på å lure på om dere vet hvor mye jeg bryr meg om dere. Dere i Sverige. Dere i moderlandet Norge om enn på spredte plasser. Dere i Danmark. Dere i land lengre borte. Dere jeg snakker med ofte. Dere jeg ser sjeldent. Dere er i mine tanker alle sammen. Dere gjør meg rik og takknemlig. Det er viktig for meg å si dette helt først i dette julebrevet som er ganske personlig fra meg og til hver enkelt av dere. Dere er gull! 

Året begynte med et brak bokstavlig talt. Med gode venner fra Sverige overvar jeg verdens største nyttårsfeiring på stranda Copacabana i Rio de Janeiro. Reisen til Sør-Amerika var uforglemmelig og fantastisk. Hvis dere leter litt på bloggen her vil dere komme til å finne bilder fra reisen. Selv om nyttårsturen var den mest spektakulære i 2012 så har jeg reist en del. I mars inviterte mamma hele storfamilien med til Provence for å feire at hun rundet 60 år. Det var en fantastisk langhelg som ga mange gode minner og også denne turen kan du finne bilder fra hvis du roter i arkivet her på bloggen.

Av andre familiebegivenheter kan det nevnes at min kjære niese Elise som nr 2 i rekken ble konfirmert på Fridhem Missionsgård i Vännäs i Sverige. Etter flere uker med god undervisning ble hele kullet med fine ungdommer konfirmert og i tillegg til festmiddagen i Sverige ble Elise feiret en stund etterpå hjemme i Tromsø. Fine opplevelser.

I sommer deltok jeg, som flere år tidligere, på den årlige konferansen Corpus Christi (hvor jeg sitter i interimstyret). Corpus ble arrangert i Varberg og er et spennende møtested for networking med andre lutheranere fra inn- og utland, samt at det gir grundig og god undervisning om de bibelske sannheter. I sammenheng med konferansen benyttet jeg (selvsagt) sjansen til å være lengre i Sverige, som er et av mine favorittland. Både Göteborg og Stockholm ble avlagt et besøk og jeg setter stor pris på gode venner også i de byene.

I forbindelse med jobb fikk jeg også til en tur til venner i Sindelfingen som ligger utenfor Stuttgart sør i Tyskland i juli. Det var gode dager hos gode folk.

Planen er at inneværende år skal avsluttes med brask og bram det også men denne gang i Tsjekkias hovedstad Praha. Selv om reisen i fjor vinter var storslått, uforglemmelig og vesentlig lengre enn denne vinterens tur så gleder meg jeg stort til langhelg i Praha neste helg i forbindelse med nyttår. Det kommer forhåpentligvis bilder og oppdatering fra Praha-turen etterhvert.

Nok om reisevirksomhet. I høst ble stua mi pusset opp. Jeg kan ikke si "jeg pusset opp stua mi" for det er ikke helt riktig. Det var et slags barmhjertighetsprosjekt hvor venner og familie trådte til. Mamma og pappa tok ei uke i Oslo (Veldig Snilt!) og reiv den gamle, store, stygge + + + peisen som stod i min lille stue. Min gode venn Hans-Chr. hjalp meg med å bygge opp underlaget og å legge til rette i forkant av at min søster Gro med mann Tor kom ned. Tor som er murmester gjorde en fantastisk innsats og la fliser, murte opp muren og monterte en vedovn som jeg har blitt veeeeldig glad i. Også peis/ovn-prosjektet kan du lese mer om hvis du roter litt rundt her på bloggen. Jeg er utrolig takknemlig for alle som har hjulpet meg med stueprosjektet. Samtidig med at peisen ble tatt bort, leide jeg inn fagfolk som la veggfornyer (det er en slags tykk, glatt, malbar tapet) og Gro malte sånn at det ble kjempefresht og fint. I tillegg var hun interiørkonsulent og fresha opp både møbler og tilbehør. For å gjøre en lang og slitsom historie lang så er jeg superfornøyd med stua mi. Nå gjenstår det stort sett bare å bestemme seg for hva jeg skal ha på veggene. Jeg tar imot innspill!

Jeg har ellers - som vanlig - hatt mye besøk. Primært overnattingsbesøk. Jeg vil gjerne ha et hjem som kan være til velsignelse for flere enn meg og det tror jeg også det er. Et av mine prinsipper er blant annet en stor frokost på lørdager, så sant det lar seg gjøre. Man må servere hjembakt brød, kake, fruktfat og variert pålegg. Hvis jeg ikke husker feil så var det oktober som gikk av med besøksrekorden med 58% belegg på sovesofaen. Når jeg nå går gjennom kalenderen min for 2012 (som jeg må gjøre for å huske hva jeg har gjort og hvor jeg har vært) så er det ganske mange notater om folk som kommer på overnatting. Det er noe av det beste med å bo i Oslo, synes jeg; at det kommer folk innom som trenger litt mat og ei seng før de skal reise videre og på den måten har jeg en mulighet for å holde kontakten med langt flere enn hvis jeg hadde bodd et annet sted.

Litt kultur må jeg nevne forresten. Jeg har vært på flere gode konserter andre kulturopplevelser. Evita var kjempefint. Likeså konserten med Heine Totland og Gisle Børge Styve. Kari Bremnes stod til gull. Ingrid Bjørnov skuffet litt. Mange gode konserter ble spilt med VAM. Jeg tok mamma med på wienervals-konsert i Oslo Konserthus. Fint. Bylivet, folkens. Byliv er kulturliv! Kulturliv er fint.

Hverdagen i 2012:
Ikke store forandringer fra tidligere år:
Jeg bor i samme leilighet (på Brynseng på Oslos beste østkant).
Har samme jobb (i Siemens, Sector Industry).
Spiller i samme korps (Vestre Aker Musikkorps, forkortes VAM).
Går i samme fine menighet (Messiaskirken)
Engasjerer meg i samme nord-europeiske konferanse (Corpus Christi).

Hverdagen går i store trekk med til disse tingene. La meg allikevel trekke ut diverse elementer med større eller mindre interessegehalt.

Dette har jeg kvittet meg med i 2012:
- PEISEN I STUA. Er verd store bokstaver og mye jubel. Se forøvrig første punkt under "Dette har jeg skaffet meg i 2012".
- Et par visdomstenner. Og flere skal ut...

Dette har jeg skaffet meg i 2012:
- VEDOVN I STUA! Er verd like store bokstaver som peisen som ble kastet ut! Kanskje enda større :-) I alle fall årets viktigste og mest varmebringende anskaffelse.
- Sykkel. Den skal brukes mer i 2013 enn den har blitt brukt i 2012. Jeg lover. Jeg nyttårsfortsetter!
- Nytt kamera, hybridkameraet Olympus PEN E-PL5. Det er kjøpt inn nettopp og jeg er meget, meget fornøyd!
- Nytt sofabord. Det var på tide... 
- Oversikt over matutgifter. Nå blir enhver kvittering registrert og jeg innser at jeg gjerne kan handle sjeldnere enn det jeg gjør.
- Mange nye strikke- og hekleprosjekter. Mange av de ferdige verkene ligger ute på bloggen. For tiden strikker jeg på en genser til meg selv.

Oi, jeg reklamerer visst mye til bloggen i dag. Du trenger ikke å lese den. Det er mest bare mine egne memoarer.

Disse stedene har jeg besøkt i 2012 (i alfabetisk rekkefølge):
- Antibes (Frankrike) 
- Bergen (Norge)
- Buenos Aires (Argentina) 
- Curitiba (Brasil)
- Göteborg (Sverige)
- Helsinki (Finland) 
- Haugesund (Norge)
- Iguazú (Argentina/Brasil) 
- Kristiansand (Norge) 
- Lyngseidet (hjemme)
- Nürnberg (Tyskland)
- Posadas (Argentina) 
- Rio de Janeiro (Brasil) 
- San Remo (Italia) 
- Sindelfingen (Tyskland)
- Skien (Norge)
- Stavanger (Norge) 
- Stockholm (Sverige)
- Suttervika (Norge)
- Trondheim (Norge)
- Tromsø (også hjemme) 
- Ulm (Tyskland)
- Varberg (Sverige)
- Vännäs (Sverige)
- Årnes (Norge)


Dere har sikkert andre ting å gjøre i juleinnspurten og jula enn å lese om meg. Jeg er vel egentlig ikke så stor fan av å rope høyt om meg og mitt. La meg gjenta; jeg bryr meg om DEG og vil gjerne høre hvordan DU har det. Hva du gjør med dét er opp til deg :-) Kanskje du kan komme en liten tur på besøk? ;o) Sånn ser jeg ut i år.

Jeg må bare si til sist at det er ett som er nødvendig. Velg den gode del som Jesu venn Maria gjorde. Jeg vil la de siste ordene i innlegget være dette velkjente, eldgamle, gjentatte og fremdeles gyldige utsagnet:

Jesus er veien, sannheten og livet.

Varme strikkaluer i en fei

Trenger du gavetips? Hva med ei strikka lue? Det går fort på tykke pinner og med tykt garn og det varmer mottakerhjerter som holder hodet kaldt :-) 

Jeg vet ikke helt hvorfor, men da to latviske damer som jeg ikke har møtt før skulle bo hos meg i noen dager, bestemte jeg meg for å strikke luer til dem selv om jeg vet at de kan ha det mye kaldere der enn her og på tross av at jeg vet mange derfra kan strikke selv. Jeg var usikker på mottakelsen av gaven, om de skulle passe og så videre men det var så rart, for i går kveld, da de kom og jeg ga dem luene, ble særlig hun ene helt stum av glede. Hun hadde brukt hele dagen før på å gå i butikker og lete etter lue men hadde ikke funnet noen. Så kommer hun til Norge og det ligger ei lue ferdig til henne. Hun ble sååå glad. Hun satt inne i stua med den på en god stund. Hva annet kan jeg si enn at Gud sørger for sine? Og hun andre ble også glad og brukte litt av kvelden i går på å lage dusk til lua si! Begge luene passet rett og slett veldig bra til de nye eierne sine.

Rosa lue
Garn: Easy fra SandnesGarn. Du trenger ca 1 1/2 nøste for ei lue
Pinner: 8mm - rundpinne 40 cm og strømpepinner som du trenger når du skal felle

Legg opp 56 masker, strikk to omganger vrang og tre omganger rett til du har strikket 30 omganger. Fell 8 masker jevnt fordelt på omgangen hver femte omgang. Tataaa :-) Til slutt hadde jeg sju masker igjen og trakk tråden gjennom maskene, strammet godt og festet tråden.  Oppskrifta er inspirert av denne fra Garnstudio men jeg forstod fort at 44-48 masker er ALT for lite for et voksent hode. I tillegg valgte jeg altså å strikke kun to vrangomganger sånn at det blir mer tydelige rett- og vrangrapporter.

Blå lue
Garn: Eskimo fra Drops. Også her trenger du 1 1/2 nøster for ei lue
Pinner: 8mm - rundpinne 40 cm og strømpepinner som du trenger når du skal felle

Legg opp 56 masker, strikk to vridd rett og to vrang til vrangborden er passe lang (jeg har bare strikket seks omganger). Gå så over til seks rett og to vrang. Forskyv mønsteret én maske til venstre for hver omgang. Fell åtte masker jevnt fordelt på omgangen etter ca 30 omganger (inkl vrangbord). Fell hver tredje omgang. Jeg felte ved å strikke sammen de to første rettmaskene etter to vrange, så sees ikke fellinga så tydelig. Til slutt hadde jeg sju masker igjen og trakk tråden gjennom maskene, strammet godt og festet tråden. Lag eventuelt dusk som festes i toppen :-)

Å eg veit meg eit land

Å eg veit meg eit land

langt der oppe mot nord,

med ei lysande strand

mellom høgfjell og fjord.

Der eg gjerne er gjest,

der mitt hjarta er fest

med dei finaste, finaste band.

Å eg minnest, eg minnest

so vel dette land!

 

Å eg minnest, eg minnest

so vel dette land!

 

                       /Elias Blix

Strikket pannebånd med blomst i refleksgarn

Heia bloggen!! :-)

Jeg har strikket et pannebånd med restegarnet fra sjalet (se separat innlegg om sjalet). Når man skal strikke pannebånd burde man ikke strikke det rundt (rundt hodet liksom) men riller som vist på bildene nedenfor. Når man strikker det med riller, blir det tøyelig. Eventuelt kan man strikke det rundt, som vrangbord (2 rett - 2 vrang eller lignende).

Jeg har pyntet den ene kanten med en liten heklabord og ble ganske fornøyd med dét. Og så er jeg veldig opptatt av at folk skal bruke refleks og kjøpte derfor selvfølgelig refleksgarn da jeg kom over dét. Har heklet en blomst med en blanding av Drops Delight-garn og dette refleksgarnet og så har jeg festet blomsten på pannebåndet. Dermed har jeg refleks på når jeg går med dette pannebåndet! Til sist har jeg sydd på fleecefór på baksiden både fordi pannebåndet ikke var vindtett uten og fordi ull klør litt. Nå sitter det som et skudd, er varmt, mykt og trygt :-)

Mange ting på én gang!

Kari Bremnes

Kari Bremnes. For en artist. For en poet. For en låtskriver. For ei dame. Jeg var på konsert med henne på Sentrum Scene her i Oslo for noen uker siden og hun synger støtt og stadig for meg her hjemme eller i ipoden. Hun har solgt til gull med sitt nye album Og så kom resten av livet og vært på norges- og tysklands(!)-turné i høst. Hun har tidligere skrevet om kåpa i butikkvinduet som "bærre e ute etter kroppen min" og rørt meg til tårer ved å minne meg på "mitt nordvendte hjerte". Hun har sunget så du forstår det om kreftpasienter som passes på av hvite engler i de lukkede rom og utrolig vakkert om han som egentlig "e en danser" men som ikke danser mer. Hun har omtalt samtalen om "gudedom og god beliggenhet" med en taxisjåfør i Athen. Hun har slått fast at "det skjer nå med oss alle underveis". Egentlig skulle jeg ønske at alle hadde hatt et forhold til tekstene hennes for de er fantastiske. I tillegg har hun sunget hjerteskjærende om at "alla vill till himlen men ingen vill dö" og tar helt av med "Det sandeste", diktet av Tove Ditlefsen. 

På den siste plata synger hun mye om minner som kan røre enhver av oss til tårer. "Det lille røde skjørtet til ho Anna" og "Krøllan til ho mamma, som har blitt gammel". Det er jo nitrist hvis man bare tenker seg litt om. Hun husker tidlige kalde sommermorgener i Svolvær. Hun hadde prikkete bikini og var "bare Kari". Hun syntes det var tynt, mamma var jo så mye. Hun forteller historien om Dagny Juel som havner på toget med sin fem år gamle sønn Zenon og en gal mann som til slutt tar livet av henne (historien bak "På kanten av et liv"). Hun ser på samfunnet med skråblikk, både når det kommer til politikere med nydelige koner og "Mann på rommet". Men hun rører ved mitt nordnorske, nei jeg mener nordvendte hjerte når sangpoeten spør "E du nord i landet da?" Du har missa ferga. Du hadde håpet på en ny begynnelse men kom fire minutter for sent. Du kjenner deg igjen i situasjonen hvis du har et nordvendt hjerte.

Kari innser at tiden er ustoppelig og hun gjør noe med det. Hun skaper minneverdig musikk av det. Og store konsertopplevelser. For en artist. For en sjølironi. For en fortellerevne. For en stemme. For en rytme. Jeg sier det igjen: For ei dame. Nærmere 60 enn 50 år og trange skinnbukser som sitter som et skudd. Janteloven kan slenge seg i veggen. Kari kommer med sin egen sårbarhet. Liv levd. Minner, lengsler, morsomme overfladiske historier. Hun er kompleks. Jeg elsker det.

Hjørneforvandling raskt gjengitt

Takk kjære PAPPA for et veldig bra rivearbeid!

Takk kjære Murmester Tor Larsen for fantastisk bra mur- og flisearbeid, samt maling av mur og montering av ovn!

Den nye ovnen er en Jøtul F 163 som jeg har kjøpt hos Henriksen Peisforum og jeg er veeeeldig fornøyd med den :-) Flisene under kjøpte jeg på Maxbo og vedkurven er fra Kid. Kosehjørnet!! På bildet mangler bare gyngestolen med villsau-skinn som står ved siden av ovnen til vanlig :-)

Heklet sjal

Kjære mine to blogglesere (Heia Reidun, Heia Gro!)
ENDELIG er sjalet mitt ferdig. Det ble påbegynt i sommer og mens jeg har lagt det bort, fiklet med annet håndarbeid, pusset opp og syslet med andre saker har INGEN andre heklet på det. Men nu, hörni! Den siste luftmaska er på plass og jeg presenterer stolt mitt eget heklede sjal. Jeg har laget større ting før men aldri beholdt noe selv. Men dette, det er bare mitt. Så da sprader jeg rundt i Oslos gater med ei jakke som er alt for tynn - med vilje - av to grunner;
1) Jakken matcher sjalet
2) Når jakka er kald er det ekstra deilig med et stort,varmt sjal!

Oppskrifta på sjalet finner du HER. Jeg har brukt DETTE garnet, nærmere bestemt farge nr 04. Jeg brukte heklekrok nr 4 og det gikk med rett i underkant av 300 gram garn,altså seks nøster.

Det var en kollega som heklet et slikt sjal som gjorde meg oppmerksom på dette mønsteret. Hun brukte flerfarget, tykt, loddent garn (Heia Grete) og vesentlig tykkere heklekrok, så hun har mye større ruter (eller edderkopper som vi sier) på sitt sjal.

Sjalet er ca 220 cm bredt og 75 cm dypt men det er relativt i og med at man kan strekke på det for å forme det.

Forresten (Hei igjen, Gro) - jada jeg skal legge ut bilder av den oppussede stua, jeg har bare ikke hatt tid enda. Men den som venter på noe godt og har lever, får se.

Advarsel, farlig gode snickersruter

Dette blir en kraftsalve av en langpanne.

 

Du trenger:

- 2 dl lys sirup

- 1 dl sukker

- 1 dl kokos

- 1 glass peanøttsmør

- 1 ts vaniljesukker

- 7 dl puffet ris

 

- 400 g kokesjokolade

- en håndfull peanøtter

- litt salt

 

Du må gjøre:

- Varm opp sirup, sukker, kokos og peanøttsmør i en kasserolle. Blandingen må ikke koke men bli ordentlig varm sånn at den blir tyntflytende.

- Bland resten av ingrediensene i en stor bakebolle (bortsett fra sjokolade, salt og peanøtter)

- Rør raskt sammen

- Tøm blandingen på et bakepapir og legg et annet bakepapir over. Kjevle ut blandingen til den blir ca 1 cm tykk (denne oppskriften passer til en stor langpanne).

- La blandingen avkjøles

- Smelt sjokoladen og bre over

- Hakk peanøttene i små biter, bland i litt ekstra salt og dryss over før sjokoladen stivner

- Del gjerne opp i biter som er mindre enn vanlige kakestykker for disse er relativt mektige :-)

- NYT!!! Denne holder seg i kakeboks og den er også bra å fryse (hvis det blir noe igjen)

 

Lykke til!

 

Oppskriften er inspirert av Snickerskakan fra "Långpannans Lov"

Evita!

For et par uker siden var jeg på Det Norske Teatret og så på Evita sammen med noen gode venninner. Vi gikk ut og spiste på Tekethopa (anbefales) i forkant og hygget oss med musikal etterpå. Flott kulturkveld! I tittelrollen hadde vi Heidi Gjermundsen Broch, snakker om flink dame. En ting er skuespilleregenskapene hennes. De er bra. Men for en stemme!!! Hun er en fantastisk sopran og musikken var sukkertøy for øret (???) fra ende til annen. Hele forestillinga ble framført på nynorsk og jeg var litt skeptisk men det fungerte bra. Spesielt var "Don't cry for me, Argentina" fantastisk med overskriften "Gråt ikkje meir, Argentina". Bildet nedenfor måtte jeg bare snik-knipse da hun sang nettopp denne sangen.

 

Da jeg, gjennom jobb, fikk tilbud om å kjøpe rabatterte billetter til Evita var det enkelt å bestemme seg for å slå til. Aller mest fordi jeg jo var i Argentina og Buenos Aires i januar. Jeg stod utenfor Casa Rosada og følte historien være klar til å blir fortalt. Med besøket i Sør-Amerika friskt i minne var det kjempefint å få med seg denne kulturelle muligheten i Oslo.  

 

 

HVIT

Hvit. Så utrolig mange nyanser! På bildet nedenfor er bakgrunnen fargekode S1002-R. Fargeprøvene som ligger oppå er, fra øverst til nederst på bildet:
S1002-Y
1102-G95Y
0501-Y01R
S0502-Y50R

Jeg føler meg ganske sikker på at jeg går for den hvitfargen som er under de andre på bildet; den har litt svart og bittelitt rødt i seg og er ellers bare hvitt. Jeg tror det blir bra. Og den kommer til å passe sammen med den andre fargen og alt sammen. Alle farger som man tar bilde av blir jo halv-dårlige, jeg er klar over det. Men i alle fall, hvitfargene er ganske lyse alle sammen men med hver sin nyanse.

Takk for hjelpa til han på Flügger på Helsfyr som tok seg god tid til å hjelpe meg og som tipset om at det kommer til å være 50% rabatt på alt førstkommende fredag for OBOS-medlemmer. Det passer meg veldig bra!

I dag har jeg kjøpt fliser til å ha under ovnen, veggfornyer + lim, sparkel, avrettingsmasse. Bella og jeg fikk mengder med likestillingspoeng der inne på Maxbo! Takk for hjelpa til alle de hyggelige folkene på Maxbo også. De lot seg til og med prute med hvis man bare blinka litt ;-)

Om Guds hellighet og Muhammed-karikaturer

Trodde du jeg skulle legge ut spottende tegninger av en profet som en stor del av verdens befolkning tror på nå? Så dum du er. Imidlertid vil jeg lufte en sak for dere. Hva er ytringsfrihet og hva skal vi få anse å være hellig? Er alt helllig sånn at ingenting tåler kritikk? Må vi fengsle enhver person som ytrer annet enn statlig godkjente utsagn? Nei, det mener jeg ikke. Er derimot ingenting hellig sånn at man kan bæsje (unnskyld uttrykket) på hva som helst? Nei, spar meg.

Jeg tror ikke på Muhammed. Men jeg verken tegner nedlatende tegninger eller tramper på verken ham eller hans tilhengere allikevel. Jeg tror på Bibelens Gud. En evig, hellig, allmektig skaper, Far og alle gode gavers giver. Da Jesus ble født, ropte englene for hyrdene faktisk ikke 3 x Gud, 3 x Allmektig, 3 x Evig, 3 x Stor. De ropte Hellig Hellig Hellig. Gud er altså hellig. Du brenner deg hvis du møter Ham i dine skitne klær.

Han blir krenket. I Norge, i dag. Denne brennende hellige Guden. Han blir trampet på i samfunnet vårt. Folk roper ut navnet hans i forakt hver gang de oppdager noe som er bare bittelitt opprivende. Flere generasjoner barn i norske kirker og bedehus har trodd at det å si "Herre Gud" var å banne. De ble sittende med blikket ned da "Hum ti du, ditt dyre navn og ære" skulle synges. For man kan jo ikke si Herre Gud. De ikke-kristne har altså stjålet en av de vanligste måter å påkalle en Hellig Gud på.

Om du påkaller Gud, får du kalle ham både Kongers Konge og Herrers Herre. Du kan også påkalle ham forsiktig som din far, din bror, din forlovede og din beste venn. Du kan rope ut til ham fra skogen eller du kan hviske til ham fra sengen. Han hører. Han hører også når du himler med øynene og sier navnet hans uten at du ville Ham noe. Du kan ikke krenke min Gud. Det vil si, du kan det. Men du kan ikke gjøre det evig og du kan ikke gjøre det ustraffet. Du er herved advart.

Og strengt tatt finnes det kun én eneste synd i verden; å ikke tro på Ham som Gud utsendte til jord for å forsone seg selv med deg. Akkurat deg ja. Jeg snakker til deg.

Hvorfor er det greit å harselere uhemmet med Jesus? Hvorfor brøler du ikke Allah når du slår hammeren rett på tommelen, men både gode og onde krefter om hverandre? Hvorfor er det uaktuelt for Monty Phyton (eller pyton om du vil) å tulle med Muhammed. Jeg nevner kun eksempler. Hvorfor har Bladet Tromsø laget en sak av dette; hvorfor er det så graverende for et samfunn der den absolutte majoritet ikke tror på verken Allah eller Muhammed? http://www.itromso.no/nyheter/article581036.ece

Jeg har såpass respekt for mennesker at jeg ikke vil eller kan tvinge deg til å tro eller bli som meg. Du står for dine egne valg. Du er et helt menneske. Du kan velge å gjøre vondt eller godt. Du kan tulle så mye du vil. Men når du tuller med Gud, er du i trøbbel. You can run but you can't hide. Min anbefaling er at du ikke tuller med noens gudsbilde i det hele tatt. Vis litt respekt. Du ville neppe mobbet arbeidsgiveren din. Ikke mobb livgiveren din da.

Du kan hate meg som følger etter Jesus. Du kan gjøre livet mitt vanskelig, være kjip mot meg og mine. Du kan kneble meg i media (det er jo sååå viktig at kvinner får bestemme over kroppene sine, de små fostrene har sikkert ingenting imot å dø tidlig) eller sette meg og mine venner i fengsel.


Du kan drepe meg. Men du kan aldri skade meg.

Sehr gut

Så fornøyd og sliten er jeg etter å ha overvunnet meg selv og malt taket i stua. Hvis du kjenner meg godt så vet du at jeg er fryktelig dårlig til slike ting og at jeg helst unngår dem. Så - hvis du kjenner meg godt så sier du at jeg er FLINK (Gro) :-) Det å male taket var en pine for nakken men jeg er veldig fornøyd med innsatsen min og tror at resultatet ble bra. Gi oppussingsprosjektet et par uker til, så vil vi nok se mer fremgang (Gro og Tor). Nå skal jeg koke torsk... Vi blogges ;o)

 

Hei Gro, jeg er så glad for at dere kommer at jeg må sette inn et bilde. Så her koselig var det forrige gang du var "nedfor" (ikke mentalt; fysisk). Vi satser på at det blir minst like koselig neste gang :-)

Verdens beste chocolate chip cookies

Av alt som er godt å spise er kanskje hjemmelagde chocolate chip cookies noe av det beste som finnes. Jeg sier ikke at det er det, jeg sier at det kanskje er det. Jeg tror det. Jeg sier også at (janteloven, hvor er du?!!) av alle hjemmelagde chocolate chip cookies så er mine best. Ro ned, ro ned, jeg tar ikke mer ære enn at jeg konstaterer at jeg har skrevet av en oppskrift som jeg dessverre ikke har kilden til og at cookiene selv overbeviser enhver cookieskeptiker (hvis de finnes) om at disse er knall. Kom og smak! Mens jeg ennå tomprater kan jeg nevne at noe av det geniale er at man ruller deigen til ei pølse og så skjærer man skiver av cookie-deigen og legger på steikeplata, jeg har ikke funnet noen andre cookieoppskrifter hvor dette er fremgangsmåten. Smart (nok en gang ikke min egen ære men smart av noen andre)!! Therese, denne oppskrifta er spesielt dedikert til deg :-) Men aller helst ville jeg hatt deg på besøk her på mitt lille kjøkken!

Dette må du ha
250 g smør eller margarin
2,5 dl hvitt sukker
2,5 dl brunt sukker
2 egg
2 ts vaniljesukker
7,5 dl hvetemel
1 ts natron
1/2 ts salt
250 g sjokolade i biter (chocolate chips eller hakk f.eks. melkesjokolade)

Dette får du
75 uimotståelige små eller 50 store cookies

Dette må du gjøre
Pisk smør og sukker godt (i miksmaster, kjøkkenmaskin eller lignende). Ha i eggene ett om gangen og pisk imellom. Bland alt det tørre og tilsett i deigen. Ha i sjokolade til sist og rør godt sånn at alt blander seg. Del deigen i to eller tre og legg hver del på et bakepapir (ikke bruk matpapir, det går lettere i stykker). Rull hver del av deigen ut ved å brette bakepapiret rundt og "kjevl" deigen til den får en fin størrelse. Omkretsen på deigpølsa er omkretsen av en cookie - ustekt. Legg deigpølsene i kjøleskapet i 20-30 minutter (smøret/margarinen stivner så det blir lett å skjære opp deigen i skiver). Ta så ut én og én deigpølse og skjær dem i så tykke skiver som du vil ha. Ettersom disse cookiene er veldig mektige så lager jeg dem ikke så veldig store; deigpølsa mi har cirka 4 cm diameter og jeg skjærer ca 1 cm tykke skiver av deigpølsa. Deigen flyter litt ut så man må ikke sette de ustekte cookiene tett på steikebrettet.

Steik cookiene på 180 grader i 11 minutter (om cookiene er litt små. Steik dem litt lengre hvis du lager dem større). La dem ligge på steikebrettet en liten tid etter at du har tatt ut brettet av steikovnen, hvis man legger dem rett på rist kan de bli ganske ujevne på undersida. Cookiene holder seg veldig godt i en fin kakeboks eller helt enkelt i en brødpose men det er oftest ikke et problem for de får lett bein å gå på... mmmmmmm! Tips: Hvis du har cookies (hjemmelagde, kafékjøpte, industriproduserte uansett) som har blitt harde så kan du legge dem i en brødpose sammen med en kokt potet i kjøleskapet. Poteten vil gjøre cookiene myke.


KOS DEG! Jeg har i skrivende stund fire brett rykende ferske chocolate chip cookies på kjøkkenbenken. Kan noen komme og hjelpe meg med å gjøre kål på dem?!



Deigen legges på bakepapir og kan rulles sammen til ei pølse

Deigpølsa har blitt kald og kan dermed skjæres opp i passe store skiver

Ferdigstekte cookies... mmmmmmmmmmmmm!

Ups, jeg pusser visst opp!

Jeg visste ikke at jeg nær sagt skulle totalrenovere stua mi. Jeg kan si deg hva jeg visste; at jeg hadde verdens største. mest upraktiske peis i ei lita stue og en drøm om å få den erstattet med noe nett, vakkert og varmeeffektivt. Ja og så en ting til jeg visste at jeg hadde; en tiltaksrik og grei pappa! Han ringte meg i sommer og sa at han skulle komme ned første uka i september og rive peisen. Tjo hei, det var bare å la det stå til. Pappa er en sånn som får ting til å skje!

I den grad man kan dele menneskeheten inn i jegere og samlere er jeg definitivt samler. Jeg har så mye nips! Og ikke går det an å kvitte seg med ting heller. Det er en prøvelse. Så utfordring nr 1 var å pakke ned alt i stua. Jeg måtte tilkalle hjelp og er veldig takknemlig for bidraget.

Sånn var peisen.

Og nå har sannelig nesten hele den første uka av september gått. Jeg kan si dere det at i løpet av uka har det sett ut som en krigssone her i stua. Brekkjern og slegge ble tatt i bruk men det var behov for sterkere skyts så vi måtte leie en pigghammer, et verktøy som banker løs alt som skal løs. Skal si deg at det gjorde jobben! Men det bråkte noe helt sykt og det knuste sement, leca og murstein til det fineste støv du kan tenke deg. Et tykt støvlag la seg overALT som ikke var polstret igjen og TAKK MAMMA !!!! som har bidratt med å vaske ned elendigheten i tillegg til all annen god hjelp i dette prosjektet.

Prosjektet er på langt nær ferdig. Hele oppbygginga gjenstår. Men rivinga er heeeelt ferdig! Underbart! Dette er ting som vi fant bak peisen; små mosaikkfliser og tre-fire lag med gammel tapet.

Tips om du skal fjerne gammel tapet fra murvegg: Fyll et godt (Braun) dampstrykjern med vann og damp tapeten bort. Riv så. Det funker, jeg lover!

Sånn, her er all gammel tapet og mosaikk borte. Nå kan Murmester Tor I. Larsen bare komme (ja dette har blit et slags dugnadsprosjekt i familien siden jeg er den minst hendige som finnes). Kom og velkommen!

Videre oppdateringer på prosjektet vil komme! Stay tuned :-)

Man kan ikke like sushi

I dag innvilget jeg meg en utskeielse; på vei fra jobb stakk jeg innom Økern Sushi og kjøpte alldeles ferdiglaget middag. Jeg gjør ikke det så ofte. Jeg er en vettig husmor som lager ordentlig middag og nok til både meg og gjester og til lunsj til dagen etterpå men i og med at det er fredag (freddaaaaaan!) i dag så trenger jeg ikke å lage mat til lunsj til i morgen og dermed ble det sushi. Jeg hadde glemt hvor godt sushi er. Ikke at det er godt men HVOR godt på god-skalaen det er.

Her gjør tittelen på innlegget seg gjeldende. Jeg vil nemlig hevde at det er komplett umulig å like sushi. Trodde du at du leste feil; at det er umulig å mislike? Jeg gjentar. Man kan ikke like sushi. Men la meg forklare for deg. Det er nemlig slik at hele verdens befolkning kan deles inn i kun to kategorier:
Kategori 1 - De som elsker sushi
Kategori 2 - De som enda ikke har begynt å elske sushi

Men man skal jo ikke ta alt for god fisk (aldri har det uttrykket passet bedre). Det finnes sushi som er litt mindre elskverdig enn annen sushi. Den som ikke er like god. Men du og du, på Økern Sushi fikk jeg meg en smaksboost!

Jeg tok maten med meg hjem, satt meg godt til rette på verandaen, med solbriller på og vendt medsols. Åpna boksen, så fornøyd at det så veldig lekkert ut. Knekte spisepinnene fra hverandre og tok en liten bit ingefær i munnen. Der var fyrverkeriet i gang! MMMMM!!! Wasabien ble æret med en rennende nese og hver eneste sushibit var fersk, lekker, smaksrik og til behag. Åh, da kjenner man at man lever!

Jeg er av dem som oppdaterer bloggen når det er noe jeg har lyst til å si og ikke oftere. Jeg liker å se tilbake på mine tidligere innlegg, nikke og smile. Stå inne for det jeg skrev da. De fleste dager kvalifiserer ikke til blogginnlegg. De innleggene ville i såfall blitt omtrent slik: Sto opp. Var trøtt. Dusjet. Sprang til bussen (det tar 1-2 min å gå til bussen men jeg går aldri, jeg springer). Var på jobb. Dro hjem. Syslet med noen saker. La meg.

Der ser du, det kvalifiserer ikke til blogginnlegg.

Men i dag.
I dag vil jeg at dette skal bli stående for verdensveven:
Sushi elskes.

(Literally) breaking news!

De som kjenner meg vet at jeg ikke bryr meg om sport.
De som kjenner meg vet at konkurranseinstinktet mitt er snevert.
De samme menneskene kunne ALDRI gjettet hva jeg har gått til anskaffelse av etter å ha blitt hektet på det på besøk hos venner i Tyskland. En hel søndag ettermiddag ble svettet bort med en konsoll i handa med nedslåtte grynt og  jubelrop om hverandre. Du tror det ikke før du får se det.

Jeg. Ja, jeg. Jeg har kjøpt Nintendo Wii! Jeg har brukt en hel neve sedler på elektronikk og software og håper at jeg kommer til å tenke at det var en god investering også fremover. Det er ganske god trening, skal jeg si deg. Det var det som slo meg i Tyskland; at dette er faktisk veldig gøy selv for meg (som ikke har sansen for sport eller har noe konkurranseinstinkt, kan jeg minne deg om) pluss at du blir ganske utkjørt etter en stund :-)

Når du har folk på besøk tar det helt av! Vi hoia og hylte og jubla og trampa og hoppa.

Helt til DETTE skjedde. Når det går såpass hardt for seg som bildet nedenfor viser, ja da vet man at det har vært en minnerik kveld! Jeg hadde vel noen vage planer om å bytte ut den lysekrona uansett...

Vinn-vinn-situasjon :-)

Mine venner

Dere som kommer meg i møte med åpne armer. Bokstavlig talt. 

Dere som kjenner den ekte meg. 

Dere som kommer trofast på besøk. 

Dere som gir av dere selv.

Dere som lukker meg inn i hjerterom der hvor alvorlige temaer kan belyses.

Dere som husker noe pinlig og upassende som jeg har sagt. 

Dere som jeg farter på korte turer og lange ferier med. 

Dere som elsker kaffe like mye som jeg gjør. 

Dere som bretter opp ermene og blir med på ting. 

Dere som jeg kan stille oppriktige spørsmål til. 

Dere som gir oppriktige svar. 

Dere som synes jeg er veldig ung. 

Dere som synes jeg er litt gammel. 

Dere som vet ting om meg som jeg ikke vet selv eller har glemt. 

Dere som jeg føler meg hjemme med når jeg omgås. 

Dere som er på vei mot samme mål.

Dere betyr uendelig mye for meg.

Dere kan se for dere at jeg laster opp nydelige bilder av hver enkelt av dere nedenfor her.
Inni meg gjør jeg det. Inni meg ser jeg på dere og smiler for av takknemlighet for at akkurat vi kjenner hverandre.

Strikket babykjole / toveiskjole

Denne babykjolen ble strikket i vår men jeg har ikke lagt den ut her før nå i og med at den ble overrakt mottakeren i helga som var da jeg besøkte noen venner i Tyskland. De er ikke tyske forresten, de er norske og amerikanske. Og veldig hyggelige. Mer om konsekvensene av besøket kommer i et eget innlegg. Den som har lever får se.

Tørre fakta om kjolen:
- Oppskrifta har jeg kjøpt fra Pickles. Den er strikket i størrelse 6 mnd. Du kan hente oppskriften for 3-4 år gratis HER eller du kan gå til samme side og kjøpe oppskrifta på samtlige størrelser for en billig penge.
- Garnet som jeg brukte for å strikke den er Drops Merino Extra Fine (med et så langt navn er jeg fristet til å slenge på et Yo Hip Ho). Det er et utrolig godt garn å strikke med, 100% ull men kan maskinvaskes på 40 grader.

Du kan se bilder av kjolen nedenfor  - jeg må bare si det i og med at jeg har så mye tekst først!

Det som er veldig kult med denne kjolen er at hver side har sin hovedfarge. Skjørt-delen av kjolen altså. Denne delen er strikket med patentstrikk. Hvis du er en utålmodig sjel så må du finne deg noe annet å gjøre - patentstrikk funker sånn at det tar dobbelt så lang tid å strikke noe som det ser ut som fordi du slipper ned annenhver maske på hver eneste omgang. Det vil si at denne relativt lille kjolen tok vinter og votter å strikke ferdig. Men se så fin den ble! Den heter toveiskjole fordi man, etter at den er alldeles ferdigstrikket, kan velge hvilken side man skal bruke den på. Jeg synes det er veldig stilig at det blir et slags foldeskjørt-preg på den. Forresten så måtte vi (kjære søster Gro og kanskje litt jeg) strikke selene lengre enn hva som stod for ellers ville det blitt problemer med å få et babyhode gjennom åpningen. Jeg vil presisere at jeg har strikket hele kjolen. Det å sy den sammen der oppe, derimot, måtte det sterkere skyts til for å klare og da ble strikke- og monterermester Gro leid inn. Hun utførte jobben med bravour. Det er bare å kontakte henne om du trenger håndarbeidshjelp. Om det er riiiiiktig små saker som krever nøyaktighet og tålmodiget av en annen verden kan du ringe søster Tone også. Hun pleier å reparere smykkene mine som går i stykker. Det som er kult, er at de både er søstrene mine og er sykepleiere, eller som de sa før; søstre. Nå vet du!

Tilbake til saken. Her er toveiskjolen i bilder. Forresten, den hvite stripa på magen har jeg kommet på helt sjøl, den er ikke med i oppskrifta ;o)

Nytt strikket babyteppe

Garn: Drops delight
Farge: 05 (beige/grå/rosa)
Oppskrift: Pickles men med en rapport ekstra og tilfeldigvis passet det perfekt med bredda på teppet og fargeskiftene på garnet
Mottaker: nydelige Nova, 8 dager gammel i går da jeg fikk hilse på, stryke på og bære på henne
Pinnenummer: fire kanskje?
Størrelse: 60 x 90 cm
Tid: Jeg brukte ikke så veldig lang tid. En måned siden forrige prosjekt (puta) var ferdig
Suksess? Jaaa, det vil jeg si :-) Foreldrene ble veeldig glade og Nova sov videre

Den kommende ferien / Corpus Christi

Her kan du på forhånd se feriebildene mine. I morgen tidlig setter vi nesa mot Sverige. Først et par late, fine dager i Göteborg med gode venner, så begynner den nord-europeiske konferansen Corpus Christi på mandag. Det blir en fest! Her kan du se noen bilder fra konferansen.

Vi skal bo i Apelvikens Stugby, se på de fine hyttene (og det bra været)! 

Så skal vi synge tidebønner og more oss litt (men ikke på tidebønnenes bekostning. Det ville vi aldri gjort).

Sara skal på Corpus og Silje skal også. Og se hvor glade vi kommer til å være når vi får kladdkaka med svenske flagg til dessert!

 Vi skal få lytte til mye god forkynnelse på vakre Varberg Campus...

Så skal vi få feire høymesse sammen. Stort!

 Og denne sangen som vi er veldig glade i :-) Den må vi synge!

De hyggelige folkene som jeg ikke har blitt kjent med enda har jeg dessverre ikke fått tatt bilde av, det kommer kanskje en annen gang. Kanskje legger jeg ut flere bilder av andre ting også. Den som har lever får se. Meld deg på Corpus neste år! Det er en opplevelse :-) Veldig bra forkynnelse og veldig bra folk. Bra kombinasjon!