Strikket putetrekk

Endelig er et prosjekt ferdig som jeg gjenoppdaget nede i strikkekurven her i vår; et mørkebrunt putetrekk med flettemønster! Det skal gis i 60-årsgave til Tante Liv neste lørdag så det var greit å bli ferdig med det nå. Det er lenge siden jeg begynte på dette (to år? tre år?) så jeg vet ikke hvor oppskrifta er fra men kanskje det var noe Tine Solheim-greier? Jeg lar det være åpent. Jeg mener uansett å huske at jeg tok meg noen kunstneriske friheter, som at jeg ikke strikket for- og bakside hver for seg men bare strikket den rundt, som en genserbol. Puta måler ca 50 x 50 cm og er strikket i SandnesGarn sitt Smart Superwash ullgarn. Det tok sju nøster, altså 350 gram og det holdt såvidt. 

Puta har flettemønster i front...

...og perlestrikk bak.

Forsiden er strikket litt lengre enn baksiden og jeg har sydd på noen treknapper som lukking.

En nærmere kikk på mønsteret.

Gratulerer med dagen, Tante Liv :-) Jeg gleder meg til å feire deg!

Hjerteknuser

Det finnes en hjerteknuser i nord og det finnes en tante i sør som savner.

Sköna maj

Nu ur lundens sköte
och ur blommans knopp
stiga dig till möte
glada offer opp.
Blott ditt lov de susa,
dessa rosenhäckar,
till din ära brusa
våra silverbäckar,
och med tacksam tunga
tusen fåglar sjunga
liksom vi: Välkommen, sköna maj!

I dag har det vært en direkte skjønn maidag. Sola har skint hele dagen og temperaturen har vært deretter. Vi snakker den varmeste maidagen siden krigen. Jeg velger meg ikke april som Bjørnson gjorde. Da velger jeg heller mai.

I ettermiddag var jeg på Plantasjen sammen med mine gode venner Katrine og Nadja. Der fant vi litt av hvert. Jeg kan ikke skryte på meg å ha grønne fingre men jeg har et ganske grønt ønske, så hver forsommer tar vi turen, spiser litt is og koser oss blant alle fine planter. Det ble et lite supplement til I <3 Jamie og hans urtetilstelninger, så ble det nye blomster til verandakassene (de må leve minst i to uker for da kommer søstrene og mamma og lille Joh på besøk og plantene må vitne om grønne fingre).

Vannings!

Jord under neglene. That feeling :-)

Stoltrekk til utestolene...

Og kvelden ble avrundet med masse frukt...

...og et deilig fotbad mens jeg plapret i telefonen med en god venn hjemmefra. May For The Win!  

Forandring

Når folk sier "be the change you want to see in the world", kjenner jeg en tung byrde på mine skuldre. Det var visst Gandhi som sa det. Han kom et lite stykke på vei men han klarte det ikke fullkomment. Alt burde vært så mye bedre. Verden burde vært et vakkert og godt sted. Ondskap skulle vært utryddet og hvis evolusjonistene hadde hatt rett ville det nok vært det.

For min egen del burde jeg unngått å kaste bort sekunder, minutter, dager, uker, måneder og år av livet mitt på ting som ikke er av betydning. Slutte å se på TV. Jeg burde blitt president og vegetarianer og menneskerettsforkjemper. Jeg burde gjort mye mer. Hjulpet alle jeg så på min vei. Jeg burde sovet nok, trent en hel masse, elsket smakløs og supersunn mat og involvert meg i alt (og alle?!) som ikke er som det skal. Jeg burde sørget for at alle mennesker har det bra.

Det er så mye jeg burde. Men jeg ser ingen forandring. Jeg er den samme. Du er den samme. Verden er den samme, bare enda litt kaldere og ondere for hver dag som går. Jeg klarer ikke å være den forandringen jeg burde ha vært. Det gjør ikke du heller.

Alt mitt stress ovenfor dette kunne heldigvis legges bort da jeg leste følgende setning fra en amerikansk blogg jeg følger: You don’t have to change the world. Christ already did that for you. Trykk på linken hvis du vil lese den bloggen du også, den er bra.

For, surprise surprise; livet ditt kommer ikke til å bli helt sykt bra. Du kommer ikke til å få noen gate oppkalt etter deg. Du kommer til å oppleve sykdom, skuffelser, rynker og til sist død. Om tre generasjoner maks er du glemt. Men du trenger ikke å forandre verden. Den er evig forandret. Den onde er enda i sjokk etter at Kristus "har klätt av väldena och makterna och förevisat dem offentligt, när han på korset triumferade över dem." Jeg måtte bruke den svenske Folkbibeln-oversettelsen for jeg elsker den, særskilt dette verset fra Kolosserbrevet 2:15. "När han på korset triumferade över dem."

Der har vi forandringa. Den forandringa kan du la forandre deg.

Också er har han gjort levande med Kristus. Vers 13.

ELGFAST

I flere måneder har det vært planlagt jentetur til Tønsberg 12. mai. Det var den ene lørdagen som alle (opprinnelig et følge på fem men antall oppmøtte endte på tre) kunne. Billettene var kjøpt og alle andre elementer i Oslohverdagen var planlagt med utgangspunkt i at 12. mai skulle vi på jentetur til Tønsberg.

Men så kom denne beskjeden da; at det var en elg i Oslotunnelen. Vi ble elgfaste på Nationaltheatret. Vi kunne se langt etter Tønsberg ettersom vi skulle reist kvart på elleve men til og med kvart på to-toget var innstilt. Det ville blitt for lite tid å dra senere. Det var bare å ta seg mot Oslo S for å få billettene refundert.

Vi fikk ikke stå nede på perrongen mens jakta foregikk og dermed måtte vi lage egne elgbilder mens vi ventet og ventet.

Her går representanter for Oslo brann- og redningstjeneste ned på perrongen og sporet sammen med en geværmann fra Viltnemda. They're going down there! Actionstemning. Vi ventet på lyden av skudd og lukten av asfalt-elg. Men ingenting. Ikke en eneste klov synlig. Ingen gevir til å ha på peishylla. OK da, jeg var veldig fornøyd med å slippe å komme så nært innpå elgslaktinga. Det er jo utrolig i seg selv at det går an at en elg kommer spaserende 1) inn til Oslo 2) kommer seg på togskinnene 3) stikker inn i den tunnelen som er 4) at det tar et par timer før man har løst saken i en tunnel som umulig kan være mer enn 1 km lang.

Sondre Lerche var også elgfast.

Det ble altså ingen Tønsbergtur på oss. Men det ble litt handling, lunsj på Ricebowl (mmm) og dessert på Ben & Jerry's som har verdens beste is. Ikke en dårlig erstatning!

Til tross for at vi ikke kom oss til Tønsberg som planlagt hadde vi en fin og veldig begivenhetsrik dag. 

Ikke avbildet:

- Vi ble intervjuet av TV2 men det ble ikke vist. Vi var ganske fornøyde med at vi unnslapp :-)

- Mann i vill dans inne på t-banen med medbragt musikk

- Kristine ble "tatt" i kontroll på t-banen med gyldig NSB-billett som ble avvist (men det ordna seg) 

- Verdens hyggeligste NSB-ansatte som hjalp oss på Oslo S og som holdt på å le seg skakk da vi snakket om elgen ("jeg trodde noen hadde en tull, ikke sant! Men så så jeg på internet og da så jeg at de ikke hadde en tull!! hahahaha!")

- Cathrine kjøpte ei knall rød lue så det blir enklere å få øye på henne i store folkemengder

Dagen ble avrundet med kaffe, film, punsj og litt sjokolade hjemme i sofaen hos meg. Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

La Luna

I kveld. I Oslo.

Kaldt ute. Varmt inne.

Kollsvart himmel. Kritthvit måne.

Disse kontrastene som tilværelsen består av.

Verd å elske. Uten det ene har det andre ingen verdi.

Rettssaken

Kan jeg bære denne tanken? Byrden som har satt seg fast

I det innerste av hjertet,  det er tung og hoven last

For mitt hjerte rommer saken men betennelsen er vond

Hjertet gråter for de tapte som ble ofre for en ond.

 

At en mann kan vise ondskap har vi visst fra første dag

Men å drepe systematisk og i dét å ha behag?

Kan jeg prøve å forstå ham, kan jeg gå i mannens sko?

Aldri, nei, skal ondskap vinne, destruksjon i meg få bo.

 

Kan mitt øre tåle høre propaganda fra hans munn?

Budskap fra en sjel i mørke, uten følelser i bunn.

Det er tydelig for alle at hans sjel er uten speil

For hans øyne viser tomhet, nidkjærhet som slo ut feil.

 

Ja vi gråter for de tapte, for hver bror og fallen venn

For hver ukjent som  ble ofret, som ble slaktet og gikk hen.

Vi må bære dette såret, vi må gå slik ganske lenge.

Hjertets sår har fått sitt plaster men derunder er en flenge.

 

Hva jeg gjorde dagen før det skjedde, vet jeg faktisk ikke

Men sekunder, nyhetsbombe, og en by som lot seg rikke,

Dette husker jeg nøyaktig og jeg vet at tårer rant

For en gjerningsmann som frydet seg da unge liv forsvant.

 

Det gjør vondt helt inn i sjelen nå når saken står for retten

Vi har mareritt, vi minnes, skjelver ofte og blir skvetten.

Men vi vet, når vi har omsorg og kan håp og roser telle,

Sitter gjerningsmannen ensom og alene på sin celle.