De som kjenner meg vet at jeg ikke bryr meg om sport.
De som kjenner meg vet at konkurranseinstinktet mitt er snevert.
De samme menneskene kunne ALDRI gjettet hva jeg har gått til anskaffelse av etter å ha blitt hektet på det på besøk hos venner i Tyskland. En hel søndag ettermiddag ble svettet bort med en konsoll i handa med nedslåtte grynt og jubelrop om hverandre. Du tror det ikke før du får se det.
Jeg. Ja, jeg. Jeg har kjøpt Nintendo Wii! Jeg har brukt en hel neve sedler på elektronikk og software og håper at jeg kommer til å tenke at det var en god investering også fremover. Det er ganske god trening, skal jeg si deg. Det var det som slo meg i Tyskland; at dette er faktisk veldig gøy selv for meg (som ikke har sansen for sport eller har noe konkurranseinstinkt, kan jeg minne deg om) pluss at du blir ganske utkjørt etter en stund :-)
Når du har folk på besøk tar det helt av! Vi hoia og hylte og jubla og trampa og hoppa.
Helt til DETTE skjedde. Når det går såpass hardt for seg som bildet nedenfor viser, ja da vet man at det har vært en minnerik kveld! Jeg hadde vel noen vage planer om å bytte ut den lysekrona uansett...
Vinn-vinn-situasjon :-)
Lampa mi!
SvarSlett