mandag 19. september 2011

Valgkampens mest provoserende blogginnlegg


"Får jeg gi deg en rose?"
Jeg ser på personen som strekker hånden mot meg. Rosesymbolet er flittig brukt. På jakkeslaget. På partiprogrammet. Favnen full med levende blomster. 
"Nei, jeg vil ikke ha en", svarer jeg. Går fort videre men tenker meg om, puster inn og snur meg mot sosialdemokraten igjen.
"Men vet du, at hvis jeg hadde tatt imot en rose så ville jeg gjerne dedikert den til alle ungdommene som aldri kom seg så langt som til Utøya. Alle barna som ikke fikk god nok oppfølging på skolen. Alle de små som mangler barnehageplass. Hvorfor? Fordi de sosialdemokratiske mødrene deres anså sine egne livssituasjoner for å være viktigere enn barnas liv og valgte å fjerne barna sine før de små fikk oppleve sin egen fødselsdag. Alle barna som ikke en gang har en grav hvor de hører hjemme; jeg skulle tatt imot rosen din om jeg hadde hatt et sted å legge den til minne om disse aller minste. Men de skal ties i hjel og dermed er jeg redd at rosen må visne i favnen din."
 
Denne samtalen har aldri funnet sted annet enn i fantasien min. Men til gjengjeld skjer den der hver gang valgkampen står på.

mandag 5. september 2011

Working nine to five

Hva jobber du med?

Å neeei, ikke dét spørsmålet! Ikke fordi jeg er jobbløs eller flau over jobben men oppfølgingsspørsmålet fra min side kommer herved: Hvor lang tid har du? Her er kortversjonen: Jeg jobber på kontor.

Hvis du spør foreldrene mine om hva jeg jobber med så tror jeg de sikter i høyeste laget og sier ett eller annet tull om logistikk. Men jeg jobber altså med e-business i Siemens. Det vil si; e-business i Siemens i Norge består av undertegnede. C'est moi. Det er vanskelig å forklare hva jobben består av. La meg gi et eksempel på en ganske bra arbeidsdag da. På fredag var jeg nemlig på den fantastiske sjokoladefabrikken Nidar i Trondheim sammen med en kollega. Der tok vi lakrisbåt ned langs en svær sjokoladeelv mens oompa loompaer vinket ivrig fra siden. Neeeeida. Men det var supert. Og vi fikk en lang omvisning og gjorde litt jobbgreier og tok turen innom fabrikkutsalget til sist. Og jeg er kjempeimponert over produksjonslinja som de har! Forresten var jeg ikke bare hos Nidar på fredag men det var den kunden som er mest spennende.

Men vent, blogginnlegget skulle handle om jobben min generelt og ikke om akkurat fredagens opplevelse. I dag har jeg for eksempel ikke besøkt noen fancy fabrikker. I dag var det forefallende saker, møter (et langt, bra et!) og så gikk jeg gjennom gamle mails fra i sommer og vips så var det sent på ettermiddagen. Neste uke er det to dager på konferanse og to dager med spennende tysklandsbesøk. Og sånn går no dagan. Det varierer hvor spennende det er og hvor morsomt det er men det er nå i alle fall trygt og stabilt og seriøst og jaaah, i det hele tatt det som teller mest når det gjelder jobb. Ja, også har jeg ganske fine kolleger. Hvem hadde trodd at ingeniører kunne være morsomme og kule mennesker? La det bli et retorisk spørsmål...

Jeg innser at dette er verdens kjedeligste blogginnlegg. Ville bare si litt om Nidar og jobben egentlig. Fordi jobben min er ganske trivelig og fordi Nidar er helt fantastisk. Nidar er alldeles norsk (i motsetning til Freia), de har beholdt produksjonen i landet og selskapet er innovativt og spennende. Lenge leve Smash forresten, verdens beste sjokolade! Smash får man bare kjøpt i Norge og litt i Finland. Og det er bare Nidar i hele verden som produserer favoritten :-)