Kari Bremnes

Kari Bremnes. For en artist. For en poet. For en låtskriver. For ei dame. Jeg var på konsert med henne på Sentrum Scene her i Oslo for noen uker siden og hun synger støtt og stadig for meg her hjemme eller i ipoden. Hun har solgt til gull med sitt nye album Og så kom resten av livet og vært på norges- og tysklands(!)-turné i høst. Hun har tidligere skrevet om kåpa i butikkvinduet som "bærre e ute etter kroppen min" og rørt meg til tårer ved å minne meg på "mitt nordvendte hjerte". Hun har sunget så du forstår det om kreftpasienter som passes på av hvite engler i de lukkede rom og utrolig vakkert om han som egentlig "e en danser" men som ikke danser mer. Hun har omtalt samtalen om "gudedom og god beliggenhet" med en taxisjåfør i Athen. Hun har slått fast at "det skjer nå med oss alle underveis". Egentlig skulle jeg ønske at alle hadde hatt et forhold til tekstene hennes for de er fantastiske. I tillegg har hun sunget hjerteskjærende om at "alla vill till himlen men ingen vill dö" og tar helt av med "Det sandeste", diktet av Tove Ditlefsen. 

På den siste plata synger hun mye om minner som kan røre enhver av oss til tårer. "Det lille røde skjørtet til ho Anna" og "Krøllan til ho mamma, som har blitt gammel". Det er jo nitrist hvis man bare tenker seg litt om. Hun husker tidlige kalde sommermorgener i Svolvær. Hun hadde prikkete bikini og var "bare Kari". Hun syntes det var tynt, mamma var jo så mye. Hun forteller historien om Dagny Juel som havner på toget med sin fem år gamle sønn Zenon og en gal mann som til slutt tar livet av henne (historien bak "På kanten av et liv"). Hun ser på samfunnet med skråblikk, både når det kommer til politikere med nydelige koner og "Mann på rommet". Men hun rører ved mitt nordnorske, nei jeg mener nordvendte hjerte når sangpoeten spør "E du nord i landet da?" Du har missa ferga. Du hadde håpet på en ny begynnelse men kom fire minutter for sent. Du kjenner deg igjen i situasjonen hvis du har et nordvendt hjerte.

Kari innser at tiden er ustoppelig og hun gjør noe med det. Hun skaper minneverdig musikk av det. Og store konsertopplevelser. For en artist. For en sjølironi. For en fortellerevne. For en stemme. For en rytme. Jeg sier det igjen: For ei dame. Nærmere 60 enn 50 år og trange skinnbukser som sitter som et skudd. Janteloven kan slenge seg i veggen. Kari kommer med sin egen sårbarhet. Liv levd. Minner, lengsler, morsomme overfladiske historier. Hun er kompleks. Jeg elsker det.