onsdag 26. februar 2014

Følelsen av et tall

På onsdager svømmer jeg. Det er ingen svær greie, det er på en skole i nærheten av jobb og vi er en gjeng fra kontoret som svømmer i hvert sitt tempo. Vi svømmer, prater litt og når vi er passe slitne, tar vi en rød ball med oss, forflytter oss til "djupa" som vi sier (hva skal man skrive; Dypet? Dypa? Den delen av bassenget du ikke når med beina uten å måtte holde pusten..?). På "djupa" kaster vi ball og det er artigst når det går skikkelig fort. I alle fall. Først svømmer vi. Og da teller jeg runder. Jeg har talt runder i svømmehallen til alle tider (jeg gikk på en sånn skole hvor vi faktisk hadde svømmeundervisning hver uke, hvert år). Nå er det lett å komme ut av telling da, må sies. Jeg gjør to ting:
1) Jeg tar en liten pause etter hver femte runde og drikker litt vann
... Men det jeg ville skrive litt om, var punkt to:
2) Fokus. Mindfulness. Avkobling. Jeg kan ingenting om mindfulness. har fått det enkelt forklart av venner bare. Men svømming er den mest effektive måten for meg å aktivt tenkte på nesten ingen ting. Når jeg svømmer, forsvinner hverdagslivet. Jeg er akkurat der, akkurat da. Det som jeg da gjør for å både få hjernen til å koble av og å telle hvor mange runder jeg har svømt, har hver runde sin greie. La meg forklare: I blant har jeg talt med "bibelske" assosiasjoner (eksempel; én Gud, to pakter (GT og NT), treénigheten, fire evangelister, fem mosebøker osv, nøkkelkapitler (1. Mosebok 1, Lukas 2, Johannes 3, Hebreerne 4) eller runde 1-10 med gjennomgang av de ti bud). Men så finnes det andre tankerekker;
- folk jeg ikke har tenkt på på lenge (eks.: 3: dagmammaen min, 7: norsklæreren på ungdomsskolen, 9: manuellterapeuten, 12: en tidligere kollega, 15: en butikkansatt)
- teksturer på tallene (lysebrunt og fjærdekt totall, sju som kaktus, tjue laget av rent gull)
- farger (cherise-rosa garn, turkis brevann, kritthvit nysnø)
- lukter (grønnsåpe, shampoo, pinnekjøtt, babyer, ramsalt sjø)
- lyder (pipinga fra grønn-mann-skiltet, en akkord uten ters, ditt eget hjerteslag, hamring)
- smaker (åh, ferske boller!)

...I dag, på en av rundene, tenkte jeg på bringebær. Ikke masse bringebær men når man har funnet ETT perfekt bringebær og spiser det sakte, sakte. Når man er til stede i det ene bringebæret. Løfte det forsiktig opp, åpne munnen sakte, smake aktivt på bare akkurat dette ene bæret. En annen runde i dag tenkte jeg på å være en liten stemme i et stort kor. #DenFølelsen. Hytta var jeg også innom; gasskomfyren, sofaen, ovnen, pannekakene vi steiker når vi er der. Sensommertemperaturen, stillheten, luktene av skog. Du skjønner. Den runden gikk fort.

Det jeg prøver å si med unødvendig mange andre ord, er hvor fantastisk det er å aktivt og energisk tenke på noe så enkelt som tall og knytte dem opp mot noe konkret som jeg ser for meg med så mange detaljer som mulig.

Etterpå er det badstu. Kos deg!


tirsdag 11. februar 2014

Det er ikke UT bare fordi det ikke er IN

Det er noen år siden nå, at smootie var IN. Jeg må skrive det med store bokstaver for det er litt kult. Plutselig skulle allmuen slurpe både sunt, lukseriøst og smakfullt. Man kunne lese side opp og side ned i kjerringblader om alskens smooties man kunne lage seg. Jeg prøvde vel en gang. Siden har jeg "stådd 'an av" og holdt meg på sidelinjen av smoothies helt til det sluttet å være IN. Nå har jo smoothies en liten festperiode hver vår-sommer-sensommer men vinter er jo ikke tiden for de tradisjonelle smoothiemakerne. Jeg har hatt litt aversjoner mot denne styrkedrikken, la oss rydde opp i et par ting:
1) ting som inneholder bittelitt banan overkjøres fullt og helt av banansmak
2) alle som har laget smoothies til meg før har hatt masse banan i
3) du får ikke kjøpt smoothiebiter i frysedisken som ikke inneholder banan
4) ting som inneholder banan blir veldig grøtete i konsistensen
5) ting som lages med yoghurt som base blir veldig tjukke i konistensen
6) ting som lages med bare frosne ingredienser blir veldig kalde og veldig grøtete (og kanskje litt sure)

Og det var sånn jeg trodde smoothies måtte være. Jeg holdt meg klokelig unna (se punktene 1-6 ovenfor). Men så var det vel nå i blåbærperioden (ref hit) at jeg begynte å lage smoothies. Og så har jeg endelig funnet frosne kirsebær i utvalgte butikkhyller etter at jeg leita og leita og leita for å servere det i bursdagen min i høst - men uten å finne.

Så i går kveld da, selv om armene var dekt av ståpels i beskyttelse mot lav innetemperatur, var det tid for smoothie igjen. Det er kjekt når det kan lages i den store miksebollen til stavmikseren, da slipper man å dra frem kjøkkenmaskinen liksom. Kjøp Braun stavmikser (der fikk jeg sagt det også, tenk).

Jeg prøver på nytt: Så i går kveld ble det smoothie. Det stod en halv ananas igjen og blomstret i kjøleskapet etter at søstrene hadde dratt i helga og halve denne (altså kvarte om man ser stort på det) gikk med. Og så var det bare å plukke fram noen frosne kirsebær. Litt eplejuice for å motvirke konsistensen som var klaget over i punktene 4, 5 og 6 ovenfor og da. Kveldssmoothie. Jeg spiste sjokoladekake til (denne, jeg kutta ut perlesukker på toppen men den er helt sykt god). Jeg leste en bok. Kanskje smoothies gjør deg nettopp så harmonisk at du lar TV være TV og så leser du bok istedenfor? Jeg sier ikke det gjør det men jeg kan heller ikke si at det ikke gjør det.

Men du da, sjekk fargen, Sjekk energien. Sjekk hverdagsfornøyeligheten, på grensa til hverdagsluksus :-)


søndag 9. februar 2014

Hjemmelaget salsa

Fredag var det en fireåring her som ville ha tacos og det kan man lage kjedelig eller sprekt. Jeg gikk for sprekt. Det skulle egentlig vært guacamole til, avocadoene ble kjøpt inn men de trenger nok noen dager ekstra på å begynne å vurdere å modne så i den grønne saus' fravær måtte det bli en ekstra god hjemmelaget rødsaus - salsa. Flaks at det ble det da. Man trenger ikke tacosaus når man har salsa :-)

Du trenger:
tre store tomater
en liten løk
ett fedd hvitløk
en stor neve fersk koriander (ca en halv sånn potte)
saften av en halv lime
en halv paprika
en rød chili (ta bort frøene med mindre du vil ha en dundersterk opplevelse)
litt salt

Ha alle ingrediensene i en blender / hakkebolle / stavmikser / du skjønner tegninga sånn at det blir most. ELLER, hvis du har god tid, så grovkutter du tomater, løk og paprika og blander det i resten. La den gjerne stå litt å godtgjøre seg før den serveres til fredagstacosen :-)

Nå skulle det ha vært et fresht matbloggbilde her men istedenfor så valgte vi den ydmyke vei; vi smakte først på salsaen før mine søstre sa at den var SÅ god at den MÅTTE jeg legge ut på bloggen og dermed ble det bilde av en halv bolle salsa, og ikke et lekkert tacoskjell eller noe. Du skjønner. Man må jo smake for å vite at det er ordentlig godt!


torsdag 6. februar 2014

Alt har sin tid

Livet går i perioder, ikke sant? Oppturer, nedturer, slett mark og så videre. Du kan sikkert ramse opp mange flere peroider. Vakrest uttrykkes det i Forkynneren kapittel 3:

     Alt har sin tid,
          det er en tid for alt
          som skjer under himmelen:
         
   
  en tid for å fødes, en tid for å dø,
          en tid for å plante, en tid for å rykke opp,
         
   
  en tid for å drepe, en tid for å lege,
          en tid for å rive ned, en tid for å bygge,
         
   
  en tid for å gråte, en tid for å le,
          en tid for å sørge, en tid for å danse,
         
   
  en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,
          en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,
         
   
  en tid for å lete, en tid for å miste,
          en tid for å bevare, en tid for å kaste,
         
   
  en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,
          en tid for å tie, en tid for å tale,
         
   
  en tid for å elske, en tid for å hate,
          en tid for krig og en tid for fred.
         
   
  Hva har den som arbeider,
          igjen for alt sitt strev?
         
   
Jeg så det vonde strevet
          som Gud har gitt menneskene.
         
   
Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid.
          Ja, alle tider har han lagt
          i menneskenes hjerte.
          Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort
          fra begynnelse til slutt.


Livet går sannelig i bølger. Ofte kan én negativ forsterkes av tusen andre negativer. Kanskje vi jenter i særdeleshet noen ganger kan knekke sammen av bagateller men så var det den berømte dråpen som fikk begeret til å flyte over. Før eller siden kommer den dråpen. Noen ganger kan det være lykke på lykke. Ufortjent flaks? Noe man har fortjent etter å ha jobbet hardt for det? Solskinn og gode dager? Gode relasjoner i mange ledd? Det kan være så mangt.

Nå ble dette innlegget mye mer filosofisk enn de periodene jeg egentlig tenkte på. Jeg tenkte opprinnelig på mat, jeg, for det går også i perioder. Jeg begynte 2014 med en epleperiode. Jeg ble observert gnagende på et eple, hvilket ikke skjer ofte. Jeg bakte brownies med mange revne epler i. Jeg lagde eplepannekaker. Fruktsalat. Wok med svinefilét og eple. Du skjønner. Det var epler som gjaldt. Men den perioden er over.

Nå i det siste har eplene vært trillet bort til fordel for blåbær; blåbærsmoothie, enda flere testrunder med blåbærsmoothie, kaker med blåbær og blåbærsuppe ved siden av pannekakene. Hjemmelaget blåbærsuppe er veldig godt og utrolig enkelt å lage; vann, sukker, blåbær og så litt potetmel i til sist for tykkelsen sin del. Voila!

Jeg lurer på hva neste periode blir.