Strikket babyteppe

Siste livstegn før jeg setter nesa mot Sør-Amerika om noen timer kommer her!

Til syvende og sist ble jeg ferdig med babyteppet som skal sendes til ei nydelig, nyfødt lita frøken i Sverige i dag. Oppskriften er hentet herfra: http://www.pickles.no/lun-bris-sommerbabyteppe/ og garnet er dette: http://www.garnstudio.com/lang/no/visgarn.php?garn=MerinoExtraFine (fargene jeg valgte er mørkebrun, lys lilla og eplegrønn). Jeg var selv skeptisk til fargesammensetninga til å begynne med men er veldig fornøyd nå! Fargene blir ikke helt rettferdiggjort på bildene her men i alle fall :-) Hvorfor er det stort sett pastellfarger det går i til små barn? Her ble det andre boller! Teppet måler ca 55 x 75 cm og jeg har heklet en enkel fastmaskekant rundt.

Hva er et fotomotiv?

Hvem eller hva er verd å ta bilde av og hvordan skal det gjøres? Hvem har rett til å gi ut fotobøker med bastante oppskrifter på hva som er riktig? Skal man holde kameraet i ro og skal folk taes bilde av smilende, avbildet fra midjen og opp eller er føtter i bevegelse og dirrende bokhyller like bra bilder?

Her er glimt fra en to-og-et-halvtårings hverdag gjennom kameralinsa. De aller fleste bildene som ble knipset med mitt kamera i jula stod nemlig han for, familiens to-og-et-halvtåring Johannes. Jeg har tillatt meg å sette på egne bildetekster men jeg tror han vil si seg enig. Nederst følger et bilde av ham selv så dere kan se og fryde dere over hvor søt det går an å være!

"Taket når nye høyder når man enda har mange centimeter igjen før man er ferdig utvokst. Kanskje til og med en meter"

"Juhuhuhuhuhulaften. Store gutteleker og mandariner"

"...Lysene blir til streker som falmer og forsvinner i mørket hvis man ikke gir akt på øyeblikkets sarte realiteter"

"Kva trur du den skjelvande bokhylla inneheld? Skumle bøker? Ord som aldri vert lest? Tekstar som vert misforstådd?"

"Skuggeheimen, i eit vindpust som ikkje liknar nokre andre raude gardinar. Eg skimtar ljos der ute. Hjelp meg ut!"

 



Og til sist - I proudly present - den fine fotografen!







Du har fått julebrev!

Dette du nå skuer er en maskinelt skrevet men personlig tiltenkt julehilsen til gode venner

Selv om det ikke har blitt tid til julekort (JA; prioritert ned) i år så har jeg blitt så bløthjertet at de av dere som faktisk har sendt en julehilsen med mer enn ”god jul” på facebook har inspirert meg til å skrive en liten hilsen tilbake og dette skjer herved. Føl deg beæret over at jeg har sendt det til akkurat DEG og at det var DEG jeg hadde i tanker da jeg skrev disse rader. Jeg dypper fjæra i blekkhuset og går herved i gang:

Året 2011 er i ferd med å ebbe ut og jeg synes årskavalkader er kjedelige og sentimentale så jeg skal prøve å gjøre en vri på resyméet. Jeg vet at jeg skifter tema fort i teksten under her men se på det mer som stikkord fra livet mitt. Les så lenge du orker.

Dette er de tre bøkene likte jeg best i 2011:

1)   Fallet Jesus (Svensk tittel, originalen på engelsk: The case for Christ; boka er ikke utgitt på norsk). Forfatter: Lee Strobel. Dette er en oppbyggelsesbok hvor forfatteren går systematisk til verks for å undersøke om Bibelen virkelig kan være sann og blir gjennom intervjuer med mange forskjellige mennesker overbevist om at den jo må være det.

2)   One Day. Forfatter: David Nicholls. Roman. Bittersøt. Mest søt. Om vennskap og tidsaldre og drømmer og sjææælighet. Man blir veldig glad i hovedpersonene. Boka var mye bedre enn filmen.

3)   Første runde. Roman av samme forfatter som One Day. Hysterisk morsom. Engelsk tittel: Starter for ten.

Noe reising har det blitt også i år. Følgende er steder som jeg har besøkt dette året (de er oppramset alfabetisk, ikke kronologisk selv om jeg har reist kronologisk (??) og ikke alfabetisk)

Bergen (Norge)

Erlangen (Tyskland)

Fredrikstad (Norge)

Hillerød (Danmark)

Hjelmseryd (Sverige)

Jølster (Norge)

Karlstad (Sverige)

Kristinestad (Finland)

København (Danmark)

Lyngseidet (Norge)

Lönneberga (Sverige)

Nordreisa (Norge)

Nürnberg (Tyskland)

Silverdalen (Sverige)

Skien (Norge)

Skjervøy (Norge)

Stockholm (Sverige)

Tromsø (Norge)

Trondheim (Norge)

Wien (Østerrike)

Znojmo (Tsjekkia)

Århus (Danmark)

Årnes (Norge)

Ellers er dette noe av det jeg har fått gjort i året som har gått:

Har fått skrudd opp hyller over TV’en i stua, kjøpt noen sett med fine gardiner, bakt utallig mange boller, rundstykker, kaker, brød, hatt mer enn 50 % belegg for overnatting på sovesofaen min i stua, hatt høy kosefaktor med stearinlys som ikke-uanselig utgiftspost, kjøpt ordentlig kjøkkenbord (etter at det ble turnet i stykker av noen snille tantebarn for ett og eg halvt år siden), lært å lage ertestuing uten å ty til Toro, fått skiftet ut dusjdørene som hadde knekt på badet. Ja denne lista ble visst bare en oppramsing av leilighetsgreier.

På sensommeren anla jeg en tomatplantasje på verandaen til leiligheta mi i Oslo. Eller det er kanskje mer riktig å si at jeg anla én tomatplante. Den brakte i alle fall nydelige tomater og sann glede. Jeg er sikker på at Ari Behn ville sagt at det ville gitt utløp for urkraften i mennesket. Eller han ville følt at det var som å gå på mose, veiledet av en lysfontene. Jeg vet ikke, jeg er ikke Ari Behn. Heldigvis for oss alle.

Jeg har vært i vei nordover flere turer i år og flottest av alt er det å få tilbringe tid med nieser og nevøer, søstre, foreldre og venner i nord. Jeg setter veldig stor pris på naturen som jeg kjenner så godt, båtliv, tur til hytta, det nordnorske lynnet, hilse på kjentfolk i forbifarta og bare å være sammen med venner og familie her i nord.

I året som har gått har jeg også hatt utrolig mange fine kvelder bak meg med gode venner og godt på tallerken og/eller i glasset. Jeg minnes særlig mange fine besøk av fine mennesker. Ett av privilegiene med å bo nettopp i Oslo er at jeg får treffe mange nære og kjære som kommer innom byen på reise og som kanskje er litt middagssulten. Så – kom kom!

En vanlig uke i et siljesk Osloliv er slik:

Åtte-til-fire-jobb hver dag med noe reising men stort sett kontorjobb. Så kommer fritida:

Mandag: Siljedag (klesvask, baking, møter ++)

Tirsdag: Korps

Onsdag: Svømming, så bibelgruppe

Torsdag: Noe sosialt, eventuelt møter o.l.

Fredag: Sosialisering eller Gullrekka

Lørdag: Forefallende greier

Søndag: Gudstjeneste

Og så kommer mandagsmårran veeeldig brått på hver eneste uke. Hvorfor la jeg meg ikke tidligere både fredagen, lørdagen og søndagen i helga som gikk? Alle disse store, ubesvarte spørsmål i tilværelsen.

Jeg er mye engasjert i Messiaskirken i Oslo. Jeg har forskjellige ansvarsoppgaver der og trives veldig godt i menigheta og med folkene som er der. Og så spiller jeg trombone i Vestre Aker Musikkorps som stadig er et elitedivisjonskorps. Dam ti dam ti dam. Følgelig går det med en del helger til seminarer, øvingshelger, konserter og så videre.

Denne vitsen har jeg ledd mest av i 2011:

Det var en gang en mann som gikk på en vei da han hørte stemme som ropte ”Hjelp meg, hjelp meg, jeg er en forhekset prinsesse men om du kysser meg så får du meg og halve kongeriket!” Mannen så ned og så at det var en frosk som hadde sagt det. Mannen tok opp frosken, så på den og la den i lomma. Frosken gjentok sitt budskap; ”Jeg er en forhekset prinsesse men om du kysser meg så får du meg og halve kongeriket!” Mannen gikk videre. Frosken ble utålmodig. ”Hallo, hører du meg?! Jeg er en forhekset prinsesse…” Mannen stoppet og tok frosken opp av lomma. ”Jeg må forklare deg én ting,” sa han, ”Jeg er ingeniør skjønner du. Så jeg har ikke tid til damer men jeg synes en snakkende frosk er veldig interessant!”

Ting jeg har anskaffet dette året:

- Ny laptop: en snerten liten HP som er hurtig og har god batterikapasitet. Jeg er ikke bestevenn med disse Vista-greiene men det er ikke selve laptopen sin feil.

- Ny mobil fordi displayet på den forrige er knust. Jeg skulle fortsatt ønske at vi brukte telefoner bare til å ringe og sende meldinger slik at jeg hadde sluppet å ha en innviklet touch-telefon eller smart-telefon eller hva det nå heter. Disse nye telefonene har jo sviktende elektroniskk, dårlig batterikapasitet, det er umulit å treffe riktig tast når man skal sende melding så det går sakte og blir mye feil. Elendighets forfengelighet…

- Flere av mine yndlingskaffekopper i Swedish Grace fra Rörstrand. Fine!!

- Snørestøvler til bunaden. Veldig stilige!

- Nytt kjøkkenbord som nevnt

- Den nye Bibelen med den nye oversettelsen men jeg har ikke lest så mye i den enda

- Stor ryggsekk

2011 har jeg også brukt til å begynne å like sushi.

Nå er jeg veldig glad i sushi. Mmmm!

Ellers så kan jeg nevne at jeg skal feire nyttår i Rio de Janeiro i Brasil i år sammen med venner fra Sverige. Jeg har ikke vært i Sør-Amerika før men tror det blir en spennende og hyggelig reise. Jeg setter meg på flyet til Rio 29. desember. Ikke forvent å få postkort. Det er for denne turen at jeg har kjøpt sekk (og tusen andre ting).

Et bibelvers som jeg har gjentatt for meg selv gang på gang dette året og som gjør at jeg tør å gå et nytt år i møte:

Jeremia 31:3

”Fra det fjerne har Herren åpenbart seg for meg. Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunnhet mot deg vare ved.”  

Med takk for at dere leste dere gjennom disse nedtegninger som ble utført da forfatteren var trøtt og med ønske om en rikt velsignet julehøytid,

Klem fra Silje



Gollis og jeg i sommer :-)

Mørketids-Tromsø

Slik så det ut i Tromsø kl 8 i dag morges.

Hjembyen.

Svart som døden.

Vakker som kjærligheten.

Sort er den, men yndig.  



Firmajulegaven

"Kjære Silje, tusen takk for at akkurat du jobber hos oss og for den strålende innsatsen du gjør."
Neida, det var ikke riktig så personlig. Men ikke så langt unna heller. For når vi får firmajulegave så merker man at det skal være noe som gjenspeiler firmaet. I år kunne vi gå over tunet på jobb og inn i kantinebygget og hente ut hver vår Bosch Tassimo T42 kaffemaskin sammen med et kort signert (ikke personlig) med "Per Otto"! Vi kunne aldri vært med i Undercover Boss for vi vet hvem som er sjefen. Og i år har han signert julekortet med en oppfordring om å ta mange lange kaffepauser i jula.

Når vi jobber så jobber vi men du og du, når vi drikker kaffe så drikker vi virkelig KAFFE! Angående maskina, de som kjenner meg vet at jeg har en ypperlig nespressomaskin stående på kjøkkenbenken her hjemme hvilket gjorde at jeg måtte stille meg spørsmål om hva jeg skulle gjøre med denne nye maskina.
Å bytte Nespresso ut med Bosch inn - uaktuelt.
Legge den ut for salg på finn - uaktuelt.
Gi den bort til noen til jul - uaktuelt.


Men hvor er det jeg tilbringer utallig mange timer selv om det er dårlig kaffe å hente fra maskina? Jo, på jobb! Så nå står maskina der og MK-koppen er på plass :-) Tusen takk Siemens!

Jeg vant hos Emmeline!

Emmeline har Norges gladeste, vakreste, morsomste og mest inspirerende blogg. Hun driver og skriver om all verdens mulige nissemenn, -damer og andre nissevesener og vi kan stemme på dem vi liker best. Akkurat som når vi går til valg. Alle som stemmer er med i konkurransen om fine premier og i går ble jeg trukket ut hos henne!! Hurra for meg og hurra for Emmeline! TAKK Emmeline! En veldig fin oppmuntring i vintermørket og kulden og stresset og regnet og alt det andre hyggelige som desember har med seg. Tjoho!

http://emmelines.blogspot.com/2011/12/9-des-keramikknissen-mot.html

Mantra, sitater og inspirasjon

Mantra (Sanskrit) fra roten man - å tenke - og endelsen tra - som antyder instrument eller verktøy. Betyr tanke eller hensikt uttrykt som lyd. Derfor betyr mantra «bønn», «hymne», «trylleformel» og «plan».

Grunntanker jeg ønsker å ha som mantra følger nedenfor. Ingen av dem har jeg kommet opp med selv. Det er jo som kjent ingen vits å finne opp verken hjulet eller kruttet på nytt. Men jeg lar disse setningene være verktøy og ønskemål om å leve etter dem.

- En dag skal jeg dø men alle andre dager skal jeg leve.
Jeg elsker dette sitatet. Det gir både et timelig og evig perspektiv. Jeg er ikke redd for å dø. Jeg er mer redd for ikke å ha levd ordentlig først. Jeg ønsker å leve ut mine verdier tydelig og å være et medmenneske som er tilstede. Men vær overbærende, jeg er fortsatt en amatør i livet :-)

- Penger og ting skal brukes. Mennesker skal elskes. Ikke motsatt.
Ja hvor ofte ender vi ikke opp med å (mis)bruke mennesker og å elske penger og ting?! Måtte vi alle bli påminnet om å aktivt elske menneskene omkring oss og å bruke penger og ting på en forsvarlig og konstruktiv måte.



Nå sitter jeg på bussen på vei til Göteborg, skal på konvent i Smålands djupa skogar i helga. Det ser jeg fram til :-)

Legger ved et bilde som inspirerer meg. Det ser ut som midnattsol i Nord-Norge men nei, det er solnedgang på Bornholms nordside tatt i fjor sommer. Jeg vil i slengen anbefale Bornholm som reisemål, da jeg var der kalte vi det for Syden i Norden. Dette bildet bruker jeg som skjermbakgrunn på jobb. Jeg blir varm i hjertet av å se på det og å la tankene fly i et øyeblikk før hverdagen innhenter igjen.

Pakke i posten fra Nord!

Fredag forrige uke kom det en pakkelapp i posten til meg. Noen dager tidligere hadde jeg bedt Mamma om å scanne og maile meg noen julenoter, de kom aldri på mail og jeg purret. Tror du ikke hun hadde sendt i posten istedenfor å maile? Det er så vanskelig å scanne og maile. Mye enklere å gå på posten og sende det. Greit nok. Jeg kunne vente et par dager på notene.

Men så var det på fredag at jeg kom hjem fra jobb på ettermiddagen og fant - ikke en konvolutt med noter - men en pakkelapp i postkassa. Mitt nærmeste postkontor er ikke post-i-butikk som har åpent nesten hele døgnet men et gammelt, slitt, manuelt (??) postkontor som stenger kl 1700 på hverdager og kl 1500 på lørdager. Det sier seg selv at en arbeidende kvinne med kontortid og respekt for seg selv aldri får tid til å gå på posten. Men av og til tvinger nøden. Av og til får man en pakkelapp med Mamma sin skrift på og man går litt tidligere fra jobb for å rekke å dra til postkontoret.

Så på mandag gikk jeg dit. På postkontoret for å hente en konvolutt med julenoter som var for stor til å få plass i postkassa mi. Leverte inn pakkelappen. Dama bak skranken scannet koden og kom tilbake med en pakke AV DIMENSJONER. Å hjelpes. Mamma, hva har du gjort? Jeg prøvde meg høflig, men bestemt, på å si til postdama at det ikke var min pakke. Jeg skulle ha julenoter som kunne og burde ha blitt scannet men at moren min synes det er raskere å sende dem i posten - med pakkelapp - enn å scanne og maile.

Jeg tok imidlertid selvsagt imot pakken som dama overleverte. Det var jo mamma sin skrift også på den. Sleit meg hjem med den. Den var stor. Den var tung. Jeg har vondt i armene. Dårlig kombinasjon.

Det tar cirka et kvarter å gå hjem fra postkontoret. Jeg begynte med en tankelek; Hva skulle jeg ønske aller mest at det kunne ha vært? Tankene gikk i disse baner: Pinnekjøtt! Fenalår! Lammerull! Hjemmelagede fiskekaker!

Halvveis hjemme gikk det opp for meg hva som var i esken. DET VAR PLEDDET MITT!! Mamma har strikket pledd til storesøstrene mine tidligere og gikk i gang med mitt for et år siden eller så. Jeg ønsket meg et tovet strikkapledd med nordlysmotiv. Det viste seg å ikke være så enkelt. Så det ble lettere inspirert av nordlys men fikk annet utfall. Veldig fint utfall.

Og som om ikke det var nok; tror du ikke det var ET HELT FENALÅR i pakken også?!?!?! Jeg jublet og ropte høyt her i AB9. Tror naboene hørte meg. Og alle som har vært på besøk har kommentert og komplimentert (er det et ord?) det fine og varme pleddet. O lykke!

Pakken var like stor som en sofapute!

...og inneholdt et stort, flott pledd...

...som passer perfekt på sofaen min og i stua mi :-)

OG et fenalår! 

En Cath Kidston dab-radio...

...er noe av det som står aller øverst på ønskelista akkurat nå, og som vet jeg med sikkerhet at jeg ikke kommer til å få til jul :-) Jeg tror ikke det finnes noen vakrere dings - som også er veldig praktisk! Endelig et elektronisk produkt som ikke er i svart plastikk. Jeg drømmer.

Kultur i storbyen

I motsetning til på landsbygda (som forsåvidt har sin egen sjarm som jeg har skrevet om tidligere) så kan man være StorKulturell i StorByen. Og jeg liker det.

For egen del så spiller jeg i Vestre Aker Musikkorps som er et elitedivisjonskorps. Eller som nettsida vår sier: "...et rent konsertkorps med en besetning på omtrent 60 musikere. Vi har vært blant Norges beste korps i en årrekke og har klare ambisjoner om å fortsette å være det." I går spilte vi konsert i det fantastiske konsertlokalet Ridehuset på Akershus Festning.  Blant annet hadde vi en heidundranes framføring av Rhapsody in Blue sammen med en riktig dyktig pianist. Hu hei det gikk fort men det gikk bra :-)

Jeg skulle egentlig ikke skrive om VAM her, men om andre kulturelle nytelser i storbyen gjennom høsten. I slutten av august ble Porgy&Bess fremført i soulversjon ute på Akershus Festning, ved Karpedammen. I hovedrollen: Noora Noor. Var det bra? JA! Det ble helaften, vi var en vennegjeng som gikk ut og spiste først og kosa oss på Festningen etterpå. Digg.

Neste stor-höjdare: Kulturnatten og konsert med Hayden Powell. Fantastisk jazz-trompetist. Ren nytelse. Gode venner, trivelige kolleger. Litt rødt nederst i glasset. Enorm musikk. Stor fryd.

Og så var det barokk-konsert i en kirke på Bislett for en stund siden. Trombonisten og trompetisten innehar soliststemmene i Filharmonien. Fin konsert.

Og så var det her om dagen da, at jeg var med noen stykker på innspillingen av Ylvis i kveld. Morsomt. Trivelig. Ting jeg liker man kan gjøre i en by.

Ikke for å skryte men

• Forrige helg ble jeg, etter en teologisk diskusjon opphøyd "som Augustinus" av en som har doktorgrad i latin. Han som uttrykte det sa også at det å høre på meg var som å lese en bok. Hvis du kjenner han som sa det, forstår du at en bok står høyt i kurs!
• I går holdt jeg et innlegg på en konferanse og tilbakemeldinga fra en jeg ikke vet hvem er var: "det var et Steve Jobs-preg over det hele. Da jeg lurte på noe, kom du med svaret før jeg rakk å stille spørsmålet. Veldig bra".

Jeg tror dette er noen av de største komplimentene jeg har fått noen gang. Samtidens kvinnelige Augustin/Steve Jobs. Augusteve Jobsilje?!

Det har vært en bra uke.

11.11.11 - 11.11

I dag er datoen 11.11.11 og nå er klokka 11.11.

Det var bare dét ;o)

Liv Strand sine horn

"Ho Liv Strand har sagt det", har gjennom alle tider vært eneste grunn til å bli hørt på kjøkkenet hjemme og å få gjort ting annerledes enn Mamma hadde tenkt. Her er oppskriften på Liv Strands horn som jeg vet at mange har lett forgjeves etter i etter dårlig vedlikeholdte heimkunnskapsmapper :-) Hornene blir særdeles gode om du fyller dem med for eksempel ost og skinke. Denne oppskriften må behandles med respekt og ærbødighet - og nytes i lange drag!

God helg :-)

Herlig integrert

Berit: "Snakk om integrert!"
Silje snur seg.
Der står en afrikaner med mariusgenser.
Vi smilte bredt.

Du VET det er fredag kveld når roen har senket seg og tingenes tilstand er slik

Morsomme striper

Folkens, dette ler jeg meg SKAKK av. Jeg slenger på hvor stripene er kopiert fra, da er det vel ikke nett-stjeling men en oppfordring til å le med og av disse. En god latter forlenger kjeften :-)

http://wulffmorgenthaler.no/strip/2010/12/03/

http://wulffmorgenthaler.no/strip/2010/12/08/

 

http://wulffmorgenthaler.no/strip/2010/12/10/

http://www.dagbladet.no/tegneserie/skavlan/?1293836400

http://www.unt.se/blogg/blogg.aspx?blogg=485457&y=2010&m=3

http://wulffmorgenthaler.no/strip/2011/03/19/

 

http://www.dagbladet.no/tegneserie/nemi/?1306533600

  

http://www.dagbladet.no/tegneserie/skavlan/?1292281200

 

http://www.dagbladet.no/tegneserie/skavlan/?1293231600  

 http://www.dagbladet.no/tegneserie/skavlan/?1294700400

http://www.dagbladet.no/tegneserie/skavlan/?1301954400

 http://www.dagbladet.no/tegneserie/skavlan/?1302300000

Himmelen over Oslo i går ettermiddag (uredigert!)

4. oktober

Når skjønte du at du var voksen?
Ei venninne svarte "da jeg kjøpte sykkelhjelm uten å se meg i speilet." Den dagen trodde hun nemlig aldri skulle komme. Voksenerkjennelsen er nok en prosess. Men en av bevisene på voksenliv var å våkne til bursdag nr 28 uten å føle at det var en veldig spesiell dag. På attenårsdagen min føltes det som at bussjåføren på Storelva skjønte at det var en ekstraordinær dag. Tjuetreårsdagen ble forbigått i stillhet i et fremmed København. Tjuefemårsdagen ble feiret med Lars Bremnes-konsert i Gamle Logen. Stort. Dagen i dag: Jobb først, så korpsøving. Vanlig tirsdag. Skal vi gjøre opp status for 04.10.2011?

Silje.

Glad for livet.

Takknemlig for erfaringen som tilværelsen har gitt meg.

Lykkelig over å eie mange gode vennskap.

Flotte tanteunger.
Ordentlig jobb.
Koselig leilighet.
Kristus Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.

Skal vi vente vesentlig mer av livet?

Ukeslutt - Ukestart

Jeg prøver meg herved på et "hva gjorde du i helga"-innlegg. Jeg liker tanken på at det tyske "Wochenende" for helg betyr ukeslutt og at vårt norske "helg" kommer av hellig (-dag). Det er ikke meningen å ha et så veldig etymologisk blogginnlegg men jeg kunne ikke la det gå forbi. Så har du det faktum at søndag er ukas første dag, ikke ukas siste sånn som det er vanlig at vi tenker på den. Her er en liten intro: Den opprinnelige hviledagen i uka var lørdagen, jødenes sabbat. Etter Jesu oppstandelse valgte de kristne å minnes og markere denne dagen fremfor den klassiske sabbaten, og det er bakgrunnen for at vi har fri hver søndag. Vi har heldigvis fremdeles stengte butikker og færre bussavganger på søndager - alt som følge av Jesu oppstandelse.

Det er godt å tenke på at søndagen ikke er ukas siste sjanse til å ha fri fra jobb men at vi får begynne ei ny uke med å få hvile og høre fra Gud. Guds orden og rekkefølge er alltid at vi får hvile først. Gud kaller oss til å få fred med ham før han kaller oss til å gå ut i Hans navn, på samme måte som han kaller oss til å høre fra Ham hver søndaga før han sender oss ut i hverdagen mandag tirsdag onsdag ... Du skjønner. Så i dag har jeg fått hvile fra mine gjerninger, både i åndelig forstand og i jobb-fritid-forstand.

La oss begynne med fredagen.

Fredag etter jobb:
Kjøpte en reiseguide om Brasil på Nomaden. More to come!! Sov litt... mmm... Deilig! Veiledet min midlertidige flatmate Anna i å lage kjøttkaker i brun saus. Blir det mer nasjonalromantisk? Lærte at hjemmelaget ertestuing er veldig enkelt og godt. Så, de beste 2/3 av Gullrekka på nrk. Så litt Senkveld før det var godnatt.

Lørdag:
Rydda og vaska klær. Føler meg utrolig rik når de fleste klærne mine er rene. Det samme gjelder kopper og kar. Så kom Reidun og vi spiste deilig risengrynsgrøt før vi sovna på sofaen (to dager på rad?? Ny rekord!) og lagde deilig seinkveldsmiddag bestående av entrecote, ovnsbakte småpoteter, saus, vin + + og så så vi Shrek 2. Lenge leve barnehumor ispedd voksenhumor!

Søndag:
Gudstjeneste i Messiaskirken som jeg gjør hva jeg kan for å få med meg hver søndag, kirkekaffe, middagslaging og Kristian på besøk. I dag lagde Reidun og jeg blomkålsuppe til forrett (ingen Toro; ordentlig!), bakte maksipoteter til hovedrett og vafler og kaffe til etterpå. Og masse god, inngående prat. Og da de hyggelige gjestene hadde gått ble det åtte episoder av The Big Bang Theory på strak arm.

Fin helg.

Valgkampens mest provoserende blogginnlegg

"Får jeg gi deg en rose?"

Jeg ser på personen som strekker hånden mot meg. Rosesymbolet er flittig brukt. På jakkeslaget. På partiprogrammet. Favnen full med levende blomster. 

"Nei, jeg vil ikke ha en", svarer jeg. Går fort videre men tenker meg om, puster inn og snur meg mot sosialdemokraten igjen.

"Men vet du, at hvis jeg hadde tatt imot en rose så ville jeg gjerne dedikert den til alle ungdommene som aldri kom seg så langt som til Utøya. Alle barna som ikke fikk god nok oppfølging på skolen. Alle de små som mangler barnehageplass. Hvorfor? Fordi de sosialdemokratiske mødrene deres anså sine egne livssituasjoner for å være viktigere enn barnas liv og valgte å fjerne barna sine før de små fikk oppleve sin egen fødselsdag. Alle barna som ikke en gang har en grav hvor de hører hjemme; jeg skulle tatt imot rosen din om jeg hadde hatt et sted å legge den til minne om disse aller minste. Men de skal ties i hjel og dermed er jeg redd at rosen må visne i favnen din."

 

Denne samtalen har aldri funnet sted annet enn i fantasien min. Men til gjengjeld skjer den der hver gang valgkampen står på.

Working nine to five

Hva jobber du med?

Å neeei, ikke dét spørsmålet! Ikke fordi jeg er jobbløs eller flau over jobben men oppfølgingsspørsmålet fra min side kommer herved: Hvor lang tid har du? Her er kortversjonen: Jeg jobber på kontor.

Hvis du spør foreldrene mine om hva jeg jobber med så tror jeg de sikter i høyeste laget og sier ett eller annet tull om logistikk. Men jeg jobber altså med e-business i Siemens. Det vil si; e-business i Siemens i Norge består av undertegnede. C'est moi. Det er vanskelig å forklare hva jobben består av. La meg gi et eksempel på en ganske bra arbeidsdag da. På fredag var jeg nemlig på den fantastiske sjokoladefabrikken Nidar i Trondheim sammen med en kollega. Der tok vi lakrisbåt ned langs en svær sjokoladeelv mens oompa loompaer vinket ivrig fra siden. Neeeeida. Men det var supert. Og vi fikk en lang omvisning og gjorde litt jobbgreier og tok turen innom fabrikkutsalget til sist. Og jeg er kjempeimponert over produksjonslinja som de har! Forresten var jeg ikke bare hos Nidar på fredag men det var den kunden som er mest spennende.

Men vent, blogginnlegget skulle handle om jobben min generelt og ikke om akkurat fredagens opplevelse. I dag har jeg for eksempel ikke besøkt noen fancy fabrikker. I dag var det forefallende saker, møter (et langt, bra et!) og så gikk jeg gjennom gamle mails fra i sommer og vips så var det sent på ettermiddagen. Neste uke er det to dager på konferanse og to dager med spennende tysklandsbesøk. Og sånn går no dagan. Det varierer hvor spennende det er og hvor morsomt det er men det er nå i alle fall trygt og stabilt og seriøst og jaaah, i det hele tatt det som teller mest når det gjelder jobb. Ja, også har jeg ganske fine kolleger. Hvem hadde trodd at ingeniører kunne være morsomme og kule mennesker? La det bli et retorisk spørsmål...

Jeg innser at dette er verdens kjedeligste blogginnlegg. Ville bare si litt om Nidar og jobben egentlig. Fordi jobben min er ganske trivelig og fordi Nidar er helt fantastisk. Nidar er alldeles norsk (i motsetning til Freia), de har beholdt produksjonen i landet og selskapet er innovativt og spennende. Lenge leve Smash forresten, verdens beste sjokolade! Smash får man bare kjøpt i Norge og litt i Finland. Og det er bare Nidar i hele verden som produserer favoritten :-)

Tomme sider

Det er en del av slekta mi som mangler; det er tomme sider i slektshistorien.

Jeg har nemlig en onkel som jeg ikke har. Han skulle vært nøyaktig like gammel som mamma, ja han var det. Nøyaktig like gammel.

Men han hadde matte øyne. Det er det eneste jeg vet om onkel Geirmund. Onkel Geirmund som bare ble to måneder gammel. At han var slapp og hadde matte øyne. Han var liten og svak og han klarte seg ikke. Onkel Geirmund. Jeg savner ham. Jeg vet at mamma savnet søsken under hele oppveksten. Hun skulle hatt onkel Geirmund der. Hun skulle syklet turer sammen med Onkel Geirmund, de skulle båret ved og løpt etter kattunger sammen. Jeg blir lei meg av å tenke på hvor trist det var for familien at han ikke vokste opp, onkelen min. MIN. Og det er trist for meg. For hvem ville han vokst opp til å bli? Jeg tenker på ham. Ligner jeg på ham? Ville han hatt familie? Kanskje jeg hadde hatt søskenbarn her på Østlandet om han hadde fått leve. Jeg håper det. Men håp nytter egentlig ikke i denne sammenhengen. Jeg tror det. Men det hjelper ikke.

Jeg har tenkt litt på i det siste at jeg tror Onkel Geirmund med familie ville bodd her i Oslo. Jeg velger i hvert fall å forestille meg det. De ville hatt et hvitt hus med respatex kjøkkenbord ved vinduet og epletrær i hagen. Onkel Geirmund ville kjørt rød Volvo. Det er gode biler det. Jeg ville besøkt dem ofte. Og vi skulle hatt det så trivelig sammen. De skulle vært glade for at jeg bor her i sør. Og jeg skulle vært kjempeglad for at de også bodde her. Jeg tror at Onkel Geirmund hadde vært politimann. Eller eid et lite snekkerfirma. Han skulle hatt et raust smil med en lun humor og et stort hjerte med masse plass til meg. Han skulle vært veldig klok, den onkelen man gjerne snakker med om både livets trivialiteter og viktigheter. Vi skulle ha funnet på ting sammen, av og til med hele familien og av og til bare Onkel G og jeg. Vi skulle hatt vårt eget sms-kodespråk og våre egne kulturdebatter og sangstunder. Men mest skulle vi hatt det fryktelig trivelig og fint. Og jeg skulle så gjerne hatt Onkel Geirmund her.

Men Onkel Geirmund var bare to måneder da han døde av lungebetennelse. Og han var slapp og hadde matte øyne allerede fra fødselen av. Seks fot jord og en liten grå stein har vært hans nærmeste de 59 siste årene. Spørsmålene mine omkring ham forblir ubesvarte. Men det hindrer meg ikke fra å føle en sterk tilhørighet til min Onkel Geirmund. Og jeg vet at jeg skal se ham igjen der hvor døden er død og livet vil være uovervinnelig.

Sommerlektyre

Originaltittel: Starter for ten

Norsk tittel: Første spørsmål

Forfatter: David Nicholls

Lest på: Norsk men jeg ville nok valgt engelsk

Jeg synes den var: Veldig, veldig morsom

Favorittpassasjer i utvalg:

ü På et tidspunkt vil jeg gjerne få en original idé. Og jeg vil gjerne bli likt, eller kanskje til og med elsket, men det får tiden vise. Og når det gjelder jobb, er jeg ikke helt sikker på hva jeg vil ennå, men noe jeg ikke forakter og som ikke gjør meg syk, og det betyr at jeg ikke har lyst til å bekymre meg for penger hele tiden. Og alt dette skal en universitetsutdannelse gi meg. (side 17)

ü Hva skjedde med alle matematikerne, det skulle jeg gjerne ha visst. Alle biokjemikerne? Alle maskiningeniørene? Ikke rart økonomien går nedenom og hjem; alle vet hva en metafor er men ingen kan bygge et kraftverk. (side 61)

ü Han har på seg den offisielle universitetsgenseren igjen, og det gjør meg litt forvirret. Jeg hadde forstått det bedre hvis det stod Yale eller Harvard eller noe sånt på den, for da ville det vært et motevalg. Men hvorfor reklamere for det faktum at man studerer ved et universitet som alle de andre du er sammen med, også studerer ved? Er han redd folk vil tro han bare later som? (side 81)

ü Sannheten er at jeg aldri har spist squash i hele mitt liv, men bare for å understreke min entusiasme stikker jeg en hel gaffel full av de fuktige, vasne skivene inn i munnen og gliser fåret. Som alle andre grønne grønnsaker smaker det som det den er; koke cellulose. (sider 169)

ü På mirakuløst vis klarer jeg å la være å si noe fjollete eller pretensiøst eller inbilsk eller umorsomt eller selvmedlidende i løpet av nesten en hel ettermiddag, jeg verken knuser eller søler noe, jeg rakker ikke ned på noen, jeg klager og syter ikke eller kaster håret bakover eller plukker meg i ansiktet mens jeg snakker. Jeg er faktisk bare den beste personen jeg er i stand til å være, og hvis den personen ikke er helt elskelig, er han i hvert fall temmelig likendes. (side 178)

ü Da jeg våkner neste morgen oppstår den sedvanlige forsinkelsen i tre sekunder fra jeg vet at jeg burde føle meg svært skamfull, og til jeg husker hvorfor. Jeg stønner faktisk, stønner høyt, som om noen akkurat har hoppet på brystet mitt. Jeg ser på vekkerklokka. Den er 11:30, og jeg føler at jeg våkner opp av en komatilstand. (side 186)

ü De sier at det personlige er politisk, og det er helt rimelig å si, for kyssingen til Rebecca Epstein er like radikal, likefrem og kompromissløs som politikken hennes. Jeg ligger på ryggen, og hun dytter hodet mitt nedi puta, og fortennene hennes gnisser mot mine, men jeg er fast besluttet på å gi alt jeg har, og jeg gnisser tilbake, så det er bare et spørsmål om tid før vi har fått av all emaljen. (side 198)

Les forresten også "One Day" av samme forfatter, en fantastisk bok (som kommer på kino til vinteren).