Sommerlektyre

Originaltittel: Starter for ten

Norsk tittel: Første spørsmål

Forfatter: David Nicholls

Lest på: Norsk men jeg ville nok valgt engelsk

Jeg synes den var: Veldig, veldig morsom

Favorittpassasjer i utvalg:

ü På et tidspunkt vil jeg gjerne få en original idé. Og jeg vil gjerne bli likt, eller kanskje til og med elsket, men det får tiden vise. Og når det gjelder jobb, er jeg ikke helt sikker på hva jeg vil ennå, men noe jeg ikke forakter og som ikke gjør meg syk, og det betyr at jeg ikke har lyst til å bekymre meg for penger hele tiden. Og alt dette skal en universitetsutdannelse gi meg. (side 17)

ü Hva skjedde med alle matematikerne, det skulle jeg gjerne ha visst. Alle biokjemikerne? Alle maskiningeniørene? Ikke rart økonomien går nedenom og hjem; alle vet hva en metafor er men ingen kan bygge et kraftverk. (side 61)

ü Han har på seg den offisielle universitetsgenseren igjen, og det gjør meg litt forvirret. Jeg hadde forstått det bedre hvis det stod Yale eller Harvard eller noe sånt på den, for da ville det vært et motevalg. Men hvorfor reklamere for det faktum at man studerer ved et universitet som alle de andre du er sammen med, også studerer ved? Er han redd folk vil tro han bare later som? (side 81)

ü Sannheten er at jeg aldri har spist squash i hele mitt liv, men bare for å understreke min entusiasme stikker jeg en hel gaffel full av de fuktige, vasne skivene inn i munnen og gliser fåret. Som alle andre grønne grønnsaker smaker det som det den er; koke cellulose. (sider 169)

ü På mirakuløst vis klarer jeg å la være å si noe fjollete eller pretensiøst eller inbilsk eller umorsomt eller selvmedlidende i løpet av nesten en hel ettermiddag, jeg verken knuser eller søler noe, jeg rakker ikke ned på noen, jeg klager og syter ikke eller kaster håret bakover eller plukker meg i ansiktet mens jeg snakker. Jeg er faktisk bare den beste personen jeg er i stand til å være, og hvis den personen ikke er helt elskelig, er han i hvert fall temmelig likendes. (side 178)

ü Da jeg våkner neste morgen oppstår den sedvanlige forsinkelsen i tre sekunder fra jeg vet at jeg burde føle meg svært skamfull, og til jeg husker hvorfor. Jeg stønner faktisk, stønner høyt, som om noen akkurat har hoppet på brystet mitt. Jeg ser på vekkerklokka. Den er 11:30, og jeg føler at jeg våkner opp av en komatilstand. (side 186)

ü De sier at det personlige er politisk, og det er helt rimelig å si, for kyssingen til Rebecca Epstein er like radikal, likefrem og kompromissløs som politikken hennes. Jeg ligger på ryggen, og hun dytter hodet mitt nedi puta, og fortennene hennes gnisser mot mine, men jeg er fast besluttet på å gi alt jeg har, og jeg gnisser tilbake, så det er bare et spørsmål om tid før vi har fått av all emaljen. (side 198)

Les forresten også "One Day" av samme forfatter, en fantastisk bok (som kommer på kino til vinteren).