Hvem eller hva er verd å ta bilde av og hvordan skal det gjøres? Hvem har rett til å gi ut fotobøker med bastante oppskrifter på hva som er riktig? Skal man holde kameraet i ro og skal folk taes bilde av smilende, avbildet fra midjen og opp eller er føtter i bevegelse og dirrende bokhyller like bra bilder?
Her er glimt fra en to-og-et-halvtårings hverdag gjennom kameralinsa. De aller fleste bildene som ble knipset med mitt kamera i jula stod nemlig han for, familiens to-og-et-halvtåring Johannes. Jeg har tillatt meg å sette på egne bildetekster men jeg tror han vil si seg enig. Nederst følger et bilde av ham selv så dere kan se og fryde dere over hvor søt det går an å være!
 |
| "Taket når nye høyder når man enda har mange centimeter igjen før man er ferdig utvokst. Kanskje til og med en meter" |
 |
| "Juhuhuhuhuhulaften. Store gutteleker og mandariner" |
 |
| "...Lysene blir til streker som falmer og forsvinner i mørket hvis man ikke gir akt på øyeblikkets sarte realiteter" |
 |
| "Kva trur du den skjelvande bokhylla inneheld? Skumle bøker? Ord som aldri vert lest? Tekstar som vert misforstådd?" |
 |
| "Skuggeheimen, i eit vindpust som ikkje liknar nokre andre raude gardinar. Eg skimtar ljos der ute. Hjelp meg ut!" |
 |
| Og til sist - I proudly present - den fine fotografen! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar