torsdag 24. november 2011

Pakke i posten fra Nord!

Fredag forrige uke kom det en pakkelapp i posten til meg. Noen dager tidligere hadde jeg bedt Mamma om å scanne og maile meg noen julenoter, de kom aldri på mail og jeg purret. Tror du ikke hun hadde sendt i posten istedenfor å maile? Det er så vanskelig å scanne og maile. Mye enklere å gå på posten og sende det. Greit nok. Jeg kunne vente et par dager på notene.

Men så var det på fredag at jeg kom hjem fra jobb på ettermiddagen og fant - ikke en konvolutt med noter - men en pakkelapp i postkassa. Mitt nærmeste postkontor er ikke post-i-butikk som har åpent nesten hele døgnet men et gammelt, slitt, manuelt (??) postkontor som stenger kl 1700 på hverdager og kl 1500 på lørdager. Det sier seg selv at en arbeidende kvinne med kontortid og respekt for seg selv aldri får tid til å gå på posten. Men av og til tvinger nøden. Av og til får man en pakkelapp med Mamma sin skrift på og man går litt tidligere fra jobb for å rekke å dra til postkontoret.

Så på mandag gikk jeg dit. På postkontoret for å hente en konvolutt med julenoter som var for stor til å få plass i postkassa mi. Leverte inn pakkelappen. Dama bak skranken scannet koden og kom tilbake med en pakke AV DIMENSJONER. Å hjelpes. Mamma, hva har du gjort? Jeg prøvde meg høflig, men bestemt, på å si til postdama at det ikke var min pakke. Jeg skulle ha julenoter som kunne og burde ha blitt scannet men at moren min synes det er raskere å sende dem i posten - med pakkelapp - enn å scanne og maile.

Jeg tok imidlertid selvsagt imot pakken som dama overleverte. Det var jo mamma sin skrift også på den. Sleit meg hjem med den. Den var stor. Den var tung. Jeg har vondt i armene. Dårlig kombinasjon.

Det tar cirka et kvarter å gå hjem fra postkontoret. Jeg begynte med en tankelek; Hva skulle jeg ønske aller mest at det kunne ha vært? Tankene gikk i disse baner: Pinnekjøtt! Fenalår! Lammerull! Hjemmelagede fiskekaker!

Halvveis hjemme gikk det opp for meg hva som var i esken. DET VAR PLEDDET MITT!! Mamma har strikket pledd til storesøstrene mine tidligere og gikk i gang med mitt for et år siden eller så. Jeg ønsket meg et tovet strikkapledd med nordlysmotiv. Det viste seg å ikke være så enkelt. Så det ble lettere inspirert av nordlys men fikk annet utfall. Veldig fint utfall.

Og som om ikke det var nok; tror du ikke det var ET HELT FENALÅR i pakken også?!?!?! Jeg jublet og ropte høyt her i AB9. Tror naboene hørte meg. Og alle som har vært på besøk har kommentert og komplimentert (er det et ord?) det fine og varme pleddet. O lykke!



Pakken var like stor som en sofapute!




...og inneholdt et stort, flott pledd...




...som passer perfekt på sofaen min og i stua mi :-)




OG et fenalår! 

1 kommentar: