Årskavalkade 2014

Kjære venner og bekjente, i anledning at året 2014 er i ferd med å ebbe ut, skriver jeg tradisjonen tro noen ord. Ikke fordi livet mitt er merkverdig og spennende men fordi det er greit å gjøre opp en liten status når kalenderen skifter blad nok en gang. Jeg er takknemlig for gode venner, hyggelige kolleger, en trofast familie og nye bekjentskaper.

Jeg bor fremdeles på samme adresse i Oslo (ab9-0664 altså).
Jeg jobber fremdeles i Siemens.
Jeg er stadig på reisefot.
Jeg er fremdeles aktiv og engasjert i Messiaskirken.
Jeg er fremdeles med i Vestre Aker Musikkorps og har også i 2014 vært leder for nissekomitéen.
Jeg er fremdeles engasjert i styret og veldig glad i de europeiske Corpus Christi-konferansene. 
Jeg er sånn cirka den samme som før.

I skrivende stund er jeg hjemme i nord og har nytt gode dager sammen med familien. Det har vært tid til å koble helt av, strikke mange masker, treffe venner og kjente, ta en tur med finhunden, lage mat og nyte den sammen med gjengen her. Med brorparten av familien som sykesøstre (tog du 'an?) blir jula en stadig ventetid på at alle skal ha fri samtidig en dag og plutselig lykkes det. Det er stas.

2014 begynte med at vi flyttet inn i flunka nye kontorlokaler på jobb. Det var staselig men også en kald opplevelse. Det er stadig til tider en kjølig opplevelse men man har tross alt lært og har både ullskjorte og ulljakke parat i skapet. På jobb har jeg fine kolleger og både spennende og mindre spennende oppgaver. Er ikke det en grei beskrivelse av arbeidshverdagen til de fleste av oss? Jeg er stadig glad i arbeidsplassen og en stolt medarbeider.

Jeg prøver å telle over hvor mange overnattingsdøgn jeg har hatt i leiligheta i 2014. Da telles antall besøkende ganger antall netter og jeg endte opp med 113! Neida, du trenger ikke å ringe ambulansen :-) Tror ikke jeg har fått med meg alle men det er sånn cirka rett antall. Jeg liker å ha besøk og så tror jeg sannelig folk liker å komme til meg også. Skulle veldig gjerne hatt et gjesterom men lurer på om besøkstallet ville eksplodert om jeg hadde hatt det. Om hver gjest hadde lagt igjen en hundrings pr natt, kunne jeg vel mer eller mindre finansiert det ekstra soverommet på den måten. He he he neida altså, jeg bare leker med tanken. Er stadig takknemlig for å få lage frokost, lunsj eller middag til gode venner som kommer innom. Det blir en del kaffe og gode samtaler som jeg er glad for. Og ikke minst er strakskommende gjester den beste motivasjon til å rydde!

Den største endringen som skjedde i livet mitt i 2014 var at jeg kjøpte bil litt før sommeren. Livets første bil og da måtte det være en helt ny en. Bestilte meg en Renault Clio Dynamique. Rød. Den kjører fint og har allerede vært en tur i Telemark og flere turer i Sverige. Og flere skal det bli :-) Men først må det bli 2015 på kalenderen. Godbilen ser sånn her ut:

Tradisjon er tradisjon og her slenger jeg ved et bilde av hvordan jeg tar meg ut. Her speides det ut over en veldig vakker by i vårsola, Barcelona i Spania.

Her kommer noen bilder av ting jeg har gjort i løpet av året. Håper ingen føler seg krenket av at de muligens er med på et bilde. Det er mange matbilder. Jeg har tatt bort halvparten av de jeg hadde lastet opp. Men det kommer andre bilder og annen tekst etter mat og drikke :-)

Jeg har laget mat: 

Og så har jeg strikket (mye mer enn jeg har tatt bilde av)

Og så har jeg reist litt: 

 

Vinterkonvensjon med styret i Corpus Christi i Göteborg; gode møter og fellesskap med flotte folk.

Påskeferie med to nydelige Rebecka'er i nydelige Barcelona!

Et par turer nordover på forsommeren

 Supert besøk hos gode venner og en liten faddergutt i midten av ... ja du ser :-)  Det er god plass til mye lykke der. Skulle imidlertid ønske de var naboene mine.

Og så var jeg med på en fantastisk konferanse i Tyskland sammen med en håndfull venner fra Skandinavia og en busslast med amerikanere. Et stort minne for livet!

 Og så kom årets Corpus Christi-konferanse som i år var i Sätila, en liten bygd infor Göteborg.

Ny Sverigetur, nytt fintfolk!

Noen leirer som det ikke ble tatt bilde av ...

Fjellvandringshelg på Finse 

Langhelg i Amsterdam med ei god venninne på et Secret Escape-hotell!

Og siste begivenhet som kan nevnes for 2014 er at mamma og pappa har "stådd 'an av" med hverandre i 40 år i tykt og tynt og kunne feire rubinbryllup i desember.

Året har kommet til en ende. Hver og en av oss eier verken vissheten om en morgendag eller en gårsdag, men et nu. Vi eier en sjel og et ansvar for den. Vi ser at livet er skjørt selv om mange av oss unge kan tenke at de er udødelige. Vi har gjerne enorme forventninger til livet, til velgang og fremgang, lykke og beundring. Så ser vi at vi blir stadig mer rynkete og flapsete i kantene. Hvor blir ungdomstiden og fremgangen av? Har vi gått oss fast i hverdagens rutiner og gråfarge? Mangler vi retning, mening og redning? Jesus er svaret. Jesus er veien. Jesus er redningsmannen. Han er advokaten, stedfortrederen, forløseren, kongers konge og vår bror.

Jeg vil minne om et vers fra en svensk bibeloversettelse, fra Salme 73, vers 28:

Att vara i Guds närhet är lycka för mig. Jag tar min tillflykt till Herren Herren, för att kunna tala om alla dina gärningar.

Takk for i år, dere fine mennesker som har betydd noe for meg. 

Smashing muffins

Jeg brukte oppskrift fra Det søte liv (link HER), mikset og trikset litt og forvandlet storkake til muffins. Gikk bort fra vaniljekrem og kuttet ned på krem men folk gikk mann av huse. Anbefales :-) Spises med skje oppi disse lekre muffinsformene i papir fra Kremmerhuset.
Oi dette var det korteste blogginnlegget noen gang. Vel bekomme!

Saras hjertepute

Min gode venninne Sara har kjøpt seg en ny leilighet og en spillrans ny, lekker sofa og ettersom hun har bursdag i disse dager, strikket jeg henne en pute for å lyse opp en grå dag. Altså en grå sofa. Lekker grå sofa.

Pinner: rundpinne 60 cm lang, 5mm
Garn: 3 nøster Big Delight fra Garnstudio, fargen er 09 atlantis (holdt akkurat såvidt)
Størrelse på puta: 50 x 50 cm

Begynn med å strikke klaffen til puta fram og tilbake, strikk så puta rundt i sin helhet. Jeg la opp 98 masker og strikket 4 riller, la deretter inn knapphull (jeg la inn tre knapphull men burde nok tatt fire eller fem). Strikket til sammen 17 riller på klaffen før jeg la opp 98 nye masker til forsiden. Satt et merke i hver side. Puta er strikket i glattstrikk på baksida på alle omganger. Mønsteret på fremsida er slik: Strikket først ytterligere 11 riller før jeg gikk i gang med hjertemønsteret. Selve hjertet er strikket i glattstrikk og mønsteret rundt er i riller, dvs at annenhver omgang er kun rettmasker uansett hvordan det står at hjertemønsteret skal være. Hjertet går over 88 omganger og er 50 masker bredt. Du finner link til hjertet HER. Tallene på siden er for å holde rede på hvilken omgang man er på, samt hvor mange masker det er før glattstrikken på selve hjertet. Merk i tillegg at du leser hjertemønsteret fra øverst til høyre, mot venstre og så nedover. Etter hjertet er det 11 nye omganger med rillestrikk foran på puta (fremdeles glattstrikk på baksiden) og så feller man av. Dette gjorde jeg ved å vrenge strikketøyet og strikke sammen den første og siste maska, så nr 2 og den nest siste og så videre. Til sist hadde jeg temmelig nøyaktig to meter turkis garn igjen og sydde noen store attersting for å markere hjertet på puta, som ellers ikke kom frem så tydelig som jeg hadde håpet. Ja og så sydde jeg i knapper og blokket putetrekket til størrelsen jeg ville ha på det og sånne ting.

Sara blei glad for puta og jeg ble glad for at hun ble glad. Sara setter på kaffen om du stikker innom henne :-) Du kan kopiere oppskrifta men link til denne bloggen, okay? Det er åndsverk og sånt.

Lasagne med laks og spinat

Dette er nydelig og temmelig sunn middag. En helt annen type lasagne enn den med kjøttdeig og tomatsaus. En lett og ledig lasagne som gir den jernfattige og omega3-reduserte ny giv. Anbefales på det varmeste! Denne oppskriften er nok til en stor ildfast form og 4-5-6 voksne, avhengig av hvor sultne dere er.

Dette trenger du:
4 halvfrosne laksefileter á 125 gram (=500 g)



50 g smør (til ostesaus)
1 dl hvetemel
1 liter melk
2 dl revet parmesan
1 ts salt
pepper
400 g frosen spinat
3 fedd hvitløk
1 ss smør (til spinaten)
1/4 ts muskatnøtt
salt og pepper

9-12 lasagneplater
ost til å ha på toppen

Dette gjør du:
Begynn med å lage ostesausen:
Smelt smøret, rør inn hvetemelet og spe på med melk litt etter litt. La den koke i 5 minutter for å få bort melsmaken. Tilsett revet parmesan, pluss salt og pepper og ostesausen er klar til bruk.
Spinaten:
Tin spinaten i en kasserolle, tilsett finhakket hvitløk, smør og krydder og la det koke i noen minutter.
Laksen:
Se til at laksen er skinn- og benfri. Skjær halvfrosne filéter i tynne skiver på langs.
Smør formen, legg ostesaus nederst, siden dette med tre gjentagelser: lasagneplater, laks, spinat og saus til sist. Ha ost på toppen.

Lasagnen steikes i 35 minutter på 200 grader. Nyt!

The Fall

Det er én million milliard ting man kunne sagt om høsten. Jeg foretrekker det britiske ordet Autumn fremfor det amerikanske Fall men samtidig sier Fall noe om både høsten, mennesket og eksistensen. Den vakreste høstsangen jeg vet er "Bestandig elska høsten" av og med Kari Bremnes. Her er den på youtube: https://www.youtube.com/watch?v=SeBo-jY8SHQ og link til teksten finner du HER. Det var en avsporing.

Da syndefallet skjedde, kom årstidene inn i tilværelsen.Vi nordmenn liker jo årstider. Den krispe, kalde vinteren med intenst måneskinn og kritthvit snø. Kanskje nordlys også om du er heldig. Våren; håpet, spirene, livet som skapes som et under av daude gror. Sommeren; livet! Lyset, Fargene. Varmen.

Men så har vi høsten. Kom ikke og si at du liker høsten (dette er egentlig også en avsporing, det er ikke det jeg egentlig prater om). Høsten! Kulda som gjør seg gjeldende mer og mer. Panikken tok meg enda mer før da jeg bodde nordpå for med høye fjell rundt seg kan man se snøen komme lavere og lavere, som et vått ullteppe som bres sakte men sikkert over deg og dreper sommeren med stødig hånd. De vakre fargene på løvtrærne er egentlig levende organismer som kveles og mister livets rett. De avskjæres fra roten og mister feste med grenen. De klamrer seg til livet men må gi tapt. Bladene trampes på. Av jord er de kommet, til jord skal de bli. Akkurat som vi.

I årtusen etter årtusen har årstider kommet og gått i denne runddansen. Høst varsler død. Høsten, the Fall. Fallet. Da eksistensen snublet og falt. Falt så dypt så dypt. Er du i livets vår? Sommer? Eller kanskje høsten har satt sitt preg på deg. Sliter du med kroppen din og helsa? Er du svakere enn før? Funnet grå hår? Mistet kjente og kjære? Tapt et par runder i livets spill? Det er høsten, fallet.

Men uten høsten ville vi ikke hatt noen vår. Uten fallet - ingen gjenoppreisning.

Without the fall there is no rise. 

Så selv om vi observerer en sommer som er over (det går mot en vinter som lenge skal vare. En sommar e over, en haust e på reis...). Selv om sommeren er over, er det håpet om neste vår og sommer som driver oss fremover. Ja og for noen av dere er det kanskje lengselen etter å stå på ski som driver dere fremover. Slutt med dét, lengt etter neste sommer istedenfor. Æsj, det var vanskelig å være seriøs i kveld.

Høsten, fallet, synden og døden er utgangspunktet for våren, trøsten, varmen, gjenopprettelsen, håpet og lyset. Så kommer alt i rette orden igjen.

Men folkens. Jeg tenkte egentlig bare å legge ut noen bilder fra en tur jeg var med på i september. Vi tok tog fra Oslo ( / respektive Bergen) til Finse, noen sov i telt og vi andre sov på Turistforeningens storstue (som du skimter på første bilde på andre siden av vannet, lengst til venstre). Vi kom opp ganske sent på fredagen, grillet pølser og drakk bålkaffe. Lørdagen gikk vi langtur i øsende regnvær så det var ikke så fristende å dra opp kameraet. Søndag gikk vi til Blåisen og varmet oss litt mat på primus. Det var en fin tur. Det var fine folk. Ikke la deg lure av den lange innledningen i innlegget om fall. Men det var vått, kaldt og mye vind hele helga. Og jeg er mer en forsommer-kind-a-gal. Slæsj kosetur/skogstur/fjæretur/båttur/Sverigetur-kind-a-gal. Men jeg ville gjort det igjen :-) Har sjelden følt meg mer norsk enn da vi trampa rundt på Finsehytta i stilongs og snakka med alle fremmede (midlertidig-) likesinnede. Sånn her ser det ut på Finse :-) 

Acnegenser, 8 år

Hei bloggen,

En av tingene jeg har strikket i høst er en acnegenser til ei venninne sin datter. Jenta er 6-7 år (går i 1. klasse) og er kjempesøt. Jeg har forsøkt å lære moren hennes å strikke (med vekslende hell) og fant det inspirerende å strikke genser til jenta hennes.

Genseren er totalt 50 cm lang og armene er 35 cm (målt fra under armen). Bolen er 126 masker pr omg og armene 32 masker. Armene la jeg ut 8 masker til sammen, dvs 2 msk på hver sisteomgang før jeg byttet farge. Hver farge-lengde er på 20 omganger. Garnet er Faerytale fra Du Store Alpakka, det er dyrt men fantastisk. 

Her er noen bilder av herligheta