Når det er flere fremmede omkring deg enn kjente.
Når folk har tradisjoner du ikke forstår deg på.
Når miljøet ikke er så hjertevarmt som det burde.
Når de andre ikke forstår helt hva det er du sier.
Når du tenker på de som har fanget ditt hjerte.
Når temperatur og lysforhold ikke er som det skulle vært.
Når du vet at du ikke skal være der du er uendelig
men heller ikke kjenner oppbruddstimen.
Når ethvert møte med en medborger er dyrebart.
Når du skulle vært der. Der heime. Nå.
Når du lengter etter hvile.
Sånn er det å være på jorda når man har sitt hjemland i Himmelen.
Bildet knipset jeg over Lyngsalpan da jeg fløy fra Tromsø til Alta i november.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar