Rykter om vår

Oslo er sakte men sikkert i ferd med å våkne av vinterdvalen. Marka tiner opp. Gatene feies, sykler tas ut og solbrillene får igjen nærkontakt med neser som sola farger fregnete på denne tida. Dagen i dag og forrige lørdag har vært deilige dager hvor jeg har fått nyte Oslovåren. Forrige helg gikk jeg ned Akerselva sammen med Anya og i dag gikk jeg ned Alnaelva og litt rundt omkring her i nærområdet.

Akerselvaturen:   

Turen ned Alnaelva fra Bryn til Svartdalsparken, opp en bakke, omkring Manglerud og hjem:

Martna på Røros

I februar besøkte jeg Røros sammen med mamma og pappa og søster Tone. Ingen av oss hadde vært i bergstaden før og turen ble til som 40-års bryllupsgave til mamma og pappa fra oss avleggere. Vi bodde i den fine Erzscheidergården og nøt blant annet en fantastisk middag der. Her kommer noen bilder fra turen (som jeg nå ser ikke inneholder noen familiemedlemmer..!)

Jesu sinnelag i møte med hvile og arbeid

Markus' evangelium, kapittel 6, vers 30 til 44

Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.
    Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.
   Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. Det var fem tusen menn som hadde spist.

Jeg har egentlig gått rundt og tenkt at det var dårlig gjort av Jesus. Jesus ser at hans venner har arbeidet for Hans rikes sak, han ser at de er slitne og han setter dem til side for at de skal få være sammen med ham men når de skal ha kvalitetstid blir de kalt ut til å arbeide for Mesteren igjen. Jesus har et oppriktig ønske om at hans venner skal få hvile seg litt. Disiplene ser for seg å måtte bruke en formue på å kjøpe mat til flokken. De opplever engstelsen med å ikke vite om det blir nok mat. De må ut og arbeide, ut for å dele ut. Det var ikke slik de hadde tenkt seg å hvile med Jesus. De hadde nok tenkt seg å slappe av, få både mat og styrke av Jesus. Hva var det de fikk? Fikk de arbeid eller fikk de hvile? Vi leser Salme 23:

En salme av David.
       
          Herren er min hyrde,
          jeg mangler ikke noe.
         
    Han lar meg ligge i grønne enger,
          han leder meg til vann der jeg finner hvile.
         
    Han gir meg nytt liv.
          Han fører meg på rettferdighets stier
          for sitt navns skyld.
         
    Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal,
          frykter jeg ikke noe ondt.
          For du er med meg.
          Din kjepp og din stav,
          de trøster meg.
         
    Du dekker bord for meg
          like foran mine fiender.
          Du salver mitt hode med olje.
          Mitt beger renner over.
         
    Bare godhet og miskunn
          skal følge meg alle mine dager,
          og jeg skal bo i Herrens hus
          gjennom alle tider.

Her har du det romantiske konseptet hvor vi ser for oss at du får ligge i grønne enger og hvor du blir ledet til hvilens vann av den gode hyrde. Men i samme salme leser vi om at Gud ikke skåner oss men lar oss gå gjennom dødsskyggens dal og dekker bord for oss like for våre fienders øyne. Livet på jord og livet i Guds menighet er altså dette paradokset mellom at Jesus kaller oss til å hvile oss litt og han leder oss til fredelige grønne enger samtidig som vi blir kalt ut til å arbeide så lenge det heter dag, vi skal gå i dødsskyggens dal og Gud dekker bord for oss like foran våre fiender.

Så hva mente Jesus da han sa at disiplene skulle få hvile seg litt? Hva vil Gud at vi skal gjøre i dag? Jeg tror disiplene fikk hvile i løftene fra Jesus. De fikk hvile i at alt arbeid som Jesus gjorde og det perfekte livet som Jesus levde var nok til å frelse både dem og resten av verden. De hørte Jesu løfter om at HAN skulle gi flokken mat og de fikk være redskaper i Hans hånd. De fikk se at Jesus ikke var avhengige av dem for å få utrettet sin gjerning på jorden, men at Han ville inkludere dem og la dem få forstå at hvilen ligger i dèt å stole på Gud og at denne tilliten gjør oss i stand til å ha en tjeneste for Ham. Til slutt leser vi fra Profeten Jesaja, kapittel 26, vers 12:

Herre, du gir oss fred,
          for alt vi har gjort,
          har du gjort for oss.

Amen.

Eplesuppe for de forkjølte dagene

Heia bloggen, jeg er hjemme fra jobb og forkjølt i dag. Skikkelig forkjølt. Da jeg stod opp, visste jeg umiddelbart hva jeg skulle lage for å pleie kroppen: eplesuppe! Det er raskt, godt, sunt, enkelt og trøsterikt :-)


For to porsjoner trenger du:
2 epler
2 dl vann
1 stor ss honning
1/2 ts vanilin eller vaniljesukker
et dryss kanel

Skrell eplene og del dem i biter. Legg eplebitene i en kasserolle og fyll vann på så det akkurat dekker eplebitene. Kok opp og la det koke i ca 5 min. Tilsett honning, vanilje og kanel og mos eplebitene med stavmikser. Servér. Nyt. Ta på skjerf. Bli frisk.

Årskavalkade 2014

Kjære venner og bekjente, i anledning at året 2014 er i ferd med å ebbe ut, skriver jeg tradisjonen tro noen ord. Ikke fordi livet mitt er merkverdig og spennende men fordi det er greit å gjøre opp en liten status når kalenderen skifter blad nok en gang. Jeg er takknemlig for gode venner, hyggelige kolleger, en trofast familie og nye bekjentskaper.

Jeg bor fremdeles på samme adresse i Oslo (ab9-0664 altså).
Jeg jobber fremdeles i Siemens.
Jeg er stadig på reisefot.
Jeg er fremdeles aktiv og engasjert i Messiaskirken.
Jeg er fremdeles med i Vestre Aker Musikkorps og har også i 2014 vært leder for nissekomitéen.
Jeg er fremdeles engasjert i styret og veldig glad i de europeiske Corpus Christi-konferansene. 
Jeg er sånn cirka den samme som før.

I skrivende stund er jeg hjemme i nord og har nytt gode dager sammen med familien. Det har vært tid til å koble helt av, strikke mange masker, treffe venner og kjente, ta en tur med finhunden, lage mat og nyte den sammen med gjengen her. Med brorparten av familien som sykesøstre (tog du 'an?) blir jula en stadig ventetid på at alle skal ha fri samtidig en dag og plutselig lykkes det. Det er stas.

2014 begynte med at vi flyttet inn i flunka nye kontorlokaler på jobb. Det var staselig men også en kald opplevelse. Det er stadig til tider en kjølig opplevelse men man har tross alt lært og har både ullskjorte og ulljakke parat i skapet. På jobb har jeg fine kolleger og både spennende og mindre spennende oppgaver. Er ikke det en grei beskrivelse av arbeidshverdagen til de fleste av oss? Jeg er stadig glad i arbeidsplassen og en stolt medarbeider.

Jeg prøver å telle over hvor mange overnattingsdøgn jeg har hatt i leiligheta i 2014. Da telles antall besøkende ganger antall netter og jeg endte opp med 113! Neida, du trenger ikke å ringe ambulansen :-) Tror ikke jeg har fått med meg alle men det er sånn cirka rett antall. Jeg liker å ha besøk og så tror jeg sannelig folk liker å komme til meg også. Skulle veldig gjerne hatt et gjesterom men lurer på om besøkstallet ville eksplodert om jeg hadde hatt det. Om hver gjest hadde lagt igjen en hundrings pr natt, kunne jeg vel mer eller mindre finansiert det ekstra soverommet på den måten. He he he neida altså, jeg bare leker med tanken. Er stadig takknemlig for å få lage frokost, lunsj eller middag til gode venner som kommer innom. Det blir en del kaffe og gode samtaler som jeg er glad for. Og ikke minst er strakskommende gjester den beste motivasjon til å rydde!

Den største endringen som skjedde i livet mitt i 2014 var at jeg kjøpte bil litt før sommeren. Livets første bil og da måtte det være en helt ny en. Bestilte meg en Renault Clio Dynamique. Rød. Den kjører fint og har allerede vært en tur i Telemark og flere turer i Sverige. Og flere skal det bli :-) Men først må det bli 2015 på kalenderen. Godbilen ser sånn her ut:

Tradisjon er tradisjon og her slenger jeg ved et bilde av hvordan jeg tar meg ut. Her speides det ut over en veldig vakker by i vårsola, Barcelona i Spania.

Her kommer noen bilder av ting jeg har gjort i løpet av året. Håper ingen føler seg krenket av at de muligens er med på et bilde. Det er mange matbilder. Jeg har tatt bort halvparten av de jeg hadde lastet opp. Men det kommer andre bilder og annen tekst etter mat og drikke :-)

Jeg har laget mat: 

Og så har jeg strikket (mye mer enn jeg har tatt bilde av)

Og så har jeg reist litt: 

 

Vinterkonvensjon med styret i Corpus Christi i Göteborg; gode møter og fellesskap med flotte folk.

Påskeferie med to nydelige Rebecka'er i nydelige Barcelona!

Et par turer nordover på forsommeren

 Supert besøk hos gode venner og en liten faddergutt i midten av ... ja du ser :-)  Det er god plass til mye lykke der. Skulle imidlertid ønske de var naboene mine.

Og så var jeg med på en fantastisk konferanse i Tyskland sammen med en håndfull venner fra Skandinavia og en busslast med amerikanere. Et stort minne for livet!

 Og så kom årets Corpus Christi-konferanse som i år var i Sätila, en liten bygd infor Göteborg.

Ny Sverigetur, nytt fintfolk!

Noen leirer som det ikke ble tatt bilde av ...

Fjellvandringshelg på Finse 

Langhelg i Amsterdam med ei god venninne på et Secret Escape-hotell!

Og siste begivenhet som kan nevnes for 2014 er at mamma og pappa har "stådd 'an av" med hverandre i 40 år i tykt og tynt og kunne feire rubinbryllup i desember.

Året har kommet til en ende. Hver og en av oss eier verken vissheten om en morgendag eller en gårsdag, men et nu. Vi eier en sjel og et ansvar for den. Vi ser at livet er skjørt selv om mange av oss unge kan tenke at de er udødelige. Vi har gjerne enorme forventninger til livet, til velgang og fremgang, lykke og beundring. Så ser vi at vi blir stadig mer rynkete og flapsete i kantene. Hvor blir ungdomstiden og fremgangen av? Har vi gått oss fast i hverdagens rutiner og gråfarge? Mangler vi retning, mening og redning? Jesus er svaret. Jesus er veien. Jesus er redningsmannen. Han er advokaten, stedfortrederen, forløseren, kongers konge og vår bror.

Jeg vil minne om et vers fra en svensk bibeloversettelse, fra Salme 73, vers 28:

Att vara i Guds närhet är lycka för mig. Jag tar min tillflykt till Herren Herren, för att kunna tala om alla dina gärningar.

Takk for i år, dere fine mennesker som har betydd noe for meg.