Følelsen av et tall

På onsdager svømmer jeg. Det er ingen svær greie, det er på en skole i nærheten av jobb og vi er en gjeng fra kontoret som svømmer i hvert sitt tempo. Vi svømmer, prater litt og når vi er passe slitne, tar vi en rød ball med oss, forflytter oss til "djupa" som vi sier (hva skal man skrive; Dypet? Dypa? Den delen av bassenget du ikke når med beina uten å måtte holde pusten..?). På "djupa" kaster vi ball og det er artigst når det går skikkelig fort. I alle fall. Først svømmer vi. Og da teller jeg runder. Jeg har talt runder i svømmehallen til alle tider (jeg gikk på en sånn skole hvor vi faktisk hadde svømmeundervisning hver uke, hvert år). Nå er det lett å komme ut av telling da, må sies. Jeg gjør to ting:
1) Jeg tar en liten pause etter hver femte runde og drikker litt vann
... Men det jeg ville skrive litt om, var punkt to:
2) Fokus. Mindfulness. Avkobling. Jeg kan ingenting om mindfulness. har fått det enkelt forklart av venner bare. Men svømming er den mest effektive måten for meg å aktivt tenkte på nesten ingen ting. Når jeg svømmer, forsvinner hverdagslivet. Jeg er akkurat der, akkurat da. Det som jeg da gjør for å både få hjernen til å koble av og å telle hvor mange runder jeg har svømt, har hver runde sin greie. La meg forklare: I blant har jeg talt med "bibelske" assosiasjoner (eksempel; én Gud, to pakter (GT og NT), treénigheten, fire evangelister, fem mosebøker osv, nøkkelkapitler (1. Mosebok 1, Lukas 2, Johannes 3, Hebreerne 4) eller runde 1-10 med gjennomgang av de ti bud). Men så finnes det andre tankerekker;
- folk jeg ikke har tenkt på på lenge (eks.: 3: dagmammaen min, 7: norsklæreren på ungdomsskolen, 9: manuellterapeuten, 12: en tidligere kollega, 15: en butikkansatt)
- teksturer på tallene (lysebrunt og fjærdekt totall, sju som kaktus, tjue laget av rent gull)
- farger (cherise-rosa garn, turkis brevann, kritthvit nysnø)
- lukter (grønnsåpe, shampoo, pinnekjøtt, babyer, ramsalt sjø)
- lyder (pipinga fra grønn-mann-skiltet, en akkord uten ters, ditt eget hjerteslag, hamring)
- smaker (åh, ferske boller!)

...I dag, på en av rundene, tenkte jeg på bringebær. Ikke masse bringebær men når man har funnet ETT perfekt bringebær og spiser det sakte, sakte. Når man er til stede i det ene bringebæret. Løfte det forsiktig opp, åpne munnen sakte, smake aktivt på bare akkurat dette ene bæret. En annen runde i dag tenkte jeg på å være en liten stemme i et stort kor. #DenFølelsen. Hytta var jeg også innom; gasskomfyren, sofaen, ovnen, pannekakene vi steiker når vi er der. Sensommertemperaturen, stillheten, luktene av skog. Du skjønner. Den runden gikk fort.

Det jeg prøver å si med unødvendig mange andre ord, er hvor fantastisk det er å aktivt og energisk tenke på noe så enkelt som tall og knytte dem opp mot noe konkret som jeg ser for meg med så mange detaljer som mulig.

Etterpå er det badstu. Kos deg!