En helt

På fredag traff jeg helten min. Jeg har truffet ham flere ganger før og vil kalle ham en kjær venn. Det er en veldig spesiell mann. Spesielt god. Spesielt ydmyk. Spesiell for meg og landet mitt. Det var for ni år siden at jeg traff denne mannen mens jeg studerte i England. Han syntes det var spesielt at jeg var norsk. Jeg spurte om han hadde vært i Norge. Åh, det var lenge siden, svarte han. Så ut i lufta. Trakk pusten. Ble nok litt fuktig i øyekroken. "...Det er veldig lenge siden..."


Helten min heter Derek Hirst og var kadett på den britiske destroyeren HMS Zambesi under andre verdenskrig.

I februar 1945 hadde tyskerne brent mer eller mindre alle bygninger i Finnmark og Nord-Troms. De fleste finnmarkingene var evakuert men på Sørøya var det over 500 mennesker som hadde overlevd i grotter i den hardeste vinteren i manns minne. Den norske regjeringen fant at det ikke var forsvarlig at de skulle bli der helt til våren selv om frigjøringen stod på trappene så fire britiske (altså allierte) krigsskip fikk beskjed om å gå inn Galtenfjorden for å hente ut kvinner og barn. Det var livsfarlig, tyske fly og ubåter kunne være hvor som helst. En fjord er farlig for den er så smal. Hva gjør en om en blir sperret inne? Churchill kalte det "verdens verste reise", les her.

Derek var 19 år gammel i 1945, bare et barn egentlig. Sendt fra England for å forsvare det norske folk. Mitt folk. I fjæra satt det en eneste norsk mann. Men på et tegn kom samtlige kvinner og barn farende ned på ski. Helten min hadde nok aldri sett noen gå på ski før, og i alle fall ikke kvinner og små barn! Til stor gagn for dokumentasjon og ettertid tok Derek en del bilder i løpet av krigen i Norge. Dette har han tatt på Sørøya, som viser hvordan nordmennene ble fraktet ut i robåt, over i fiskebåt og så halt opp langs sida av de britiske krigsskipene:

Helten min har gjort beretningene fra andre verdenskrig virkelig for meg. Det skjedde ikke så mange tiår før jeg ble født og det var virkelig. Vi har lett for å glemme men sporene sitter dypt i en mann som stod på dekk og speidet etter fienden vinternatt etter vinternatt, nesten uten vinterklær på. Derek var sin mors eneste barn. Hun må ha vært like livredd som ham. Han så andre skip eksplodere og sine venner gå ned med skutene. Han kom i prat med norske agenter som han aldri fikk vite hvordan det gikk med. Han kjempet. Fikk aldri takk. Jeg er så glad for at han fikk oppleve frigjøringen og særskilt den første frie 17.mai'en på norsk mark. Han skrev selv et brev til sin mor i mai 1945 som du kan lese (og det bør du) her: http://forargyll.com/2009/09/letter-home-from-hms-zambesi-midshipman-derek-hirst-on-8th-may-1945/. Her finnes også en artikkel om redningsaksjonen på Sørøya: http://forargyll.com/2009/09/derek-hirst-on-soroy-evacuation-as-channel-4-airs-arctic-convoy-series/. Jeg mener det; disse artiklene bør du få med deg. Og hvis du vil se bilder så kan du komme til meg for jeg har kopier av dem.

I forbindelse med at Derek og kona Anne besøkte et av barnebarna hans i Oslo nå i helga, fikk jeg i stand et møte for dem på Forsvarsmuseet. Vi ble tatt imot av Karl Erik Aalen, offiséer og ansvarlig for veteranene. Vi spiste lunsj med Generalmajor Robert Mood. Vi fikk en god omvisning med en god guide, Mads Berg, som tok seg god tid til å lære av Derek. Historien kom til live igjen. Derek fortalte. Lyttet. Kikket. Tenkte. Jeg så på ham. Lyttet. Kikket. Tenkte.

Dette er en ekte helt. Gud bevarte ham gjennom krigen, gjennom mange store farer og sterke opplevelser. I dag er han en av de siste virkelige heltene vi har. Jeg har vanskelig for å holde tårene tilbake når han, på sitt ydmyke vis, forteller om den gnagende usikkerheten og frykten forbundet med krigen. Men jeg sier takk. Jeg takker både Gud og Derek hver gang jeg møter ham. Og min takknemlighet ovenfor de styrkene som sendes ut til krigsherjede områder i dag tiltar.

Her er noen bilder fra fredagens opplevelser på Forsvarsmuseet.

Ser du at det står Adolph Kiil på en av plansjene der alle nordmenn som falt under krigen er listet opp? Det var min kjære bestefar sin halvbror. 

 

Det var å betjene akkurat en slik som var Dereks oppgave på HMS Zambezi. Guiden sa at han stort sett holder omvisninger for barn og at de absolutt ikke får røre ting men Derek ble invitert til å sette seg inn i saken, takket nei men ville gjerne stå bak for det var det han gjorde på båten. Jeg kan tenke meg at minnene strømmet på. 

Offiséer Aalen, Derek og fruen Anne Hirst. 

Takk kjære Derek. Du er helten min. Takk.

Det vakreste bildet fra sommeren

Bildet er tatt på Uløya og viser utsikt mot Lyngen, Lyngsalpene og Lyngstuva. 

Og ja, fargene var faktisk akkurat så fantastiske i virkeligheten som på bildet :-)

Dette bildet har jeg som skjermbakgrunn på PC'en min på jobb og det gir meg all energi.

Osloanorakken og en til

Det heter Osloanorakken. Bestemt form entall. Jeg har strikket to. Bestemt form. To entall :-) De har blitt utrolig populære i Norge, designet er av Pickles og man er ganske frie i utforming, garn- og fargevalg. Her er oppskrifta (størrelse 6/12 måneder er gratis, resten kan du kjøpe som PDF for nedlasting). Jeg valgte å bruke Garnstudio-garn; på begge genserene er det multifargede garndet Big Delight og det ensfargede er deilige Nepal.

Genseren til Alexander (snart tre år), størrelse 5-6 år:

Og genseren til Nicholai som er nesten fem år, genseren er størrelse 7-8 år

...En liten detalj på siste bilde; i motsetning til original oppskrift så har jeg runda av hetta litt på toppen (bak) for å forme den mer etter hodet. Guttene fikk genserene da jeg var i Danmark forrige helg. I morges fikk jeg en melding fra mammaen Therese: "Vi är jätteglad för de fina tröjor vi har fått! Det här är min älsklingströja (det var altså bilde av gutt og genser i meldinga) säger Nicholai och Alexander!!" Strikkersken er fornøyd :-)

34 timers glede i København

Jeg visste jo at det skulle bli en kort tur. Fly ned tidlig lørdag morgen og retur søndag kveld. SAS-appen kunne fortelle meg at jeg skulle være i transit i DK i 34 timer. Det ble lite søvn. Det ble 30.000 skritt den ene dagen. Det gjelder å fange gode øyeblikk. Ikke med kameraet først og fremst, men i sinnet. Det ble 34 gode timer. For det ble gode venner, hyggelige opplevelser, god mat og en vakker by.

Vi var i bursdag i Hillerød på lørdagskvelden men jeg tok faktisk ikke et eneste bilde der. Jeg tar litt selvkritikk på det men av og til er det deilig å la kameraet ligge og - jeg siterer Han Lars - nåen bilda lar sæ fremkall kun i hjertet ditt et sted. Så nedenfor kommer noen bilder fra Kongens By.

Dansk vær er et kapittel for seg selv. Det var ganske fint vær. Helt til det sluttet å være fint. Da kom denne overraskelsen:

Så da var det bare å søke ly. Dette gjorde vi et par ganger i løpet av helga.

København har en halv million milliard halvfems sykler og ingen av dem er stilige sykler som går fort, som vi bruker her i Norge (når vi sykler Birken eller Nordsjørittet eller andre vikingaktige aktiviteter). Det er altså kjerringsykler som gjelder. Gir er ut. Kurv er in.

Noen tauet en brygge...?

Den majestetiske Vor Frelsers Kirke på Amager

Når vi alt var i nærheten, tok vi en tur innom Fristaden Christiania. Der luktet det jo omtrent like spesielt som det så ut.

Det beste stedet å parkere sykler, var der man ikke fikk parkere dem (kanskje fordi det stod så mange sykler der man fikk parkere dem?!) Som du forstår, handler mye om sykkel i Køben.

Nyhavn

Reisefølget

 

... som ble helt alldeles utslått midt på dagen... 

 

Pene kanter som nok tar sin tid å frisere

Operaen på Holmen, gitt som gave av et privat eid fond !!

Amalienborg

Jeg øver meg på makrobilder med den nye telelinsen min. Dette motivet tror jeg skal bli en pære når den blir stor. Jeg liker lysegrønt.

Reisens aller siste bilde ble av en liten turistattraksjon, den lille havfrue, som nettopp har feiret 100 år men som holder seg like ung og sprek fremdeles. Men den er faktisk veldig liten. Lille. Den Lille Havfrue. Sitter ute i hundre år i sjø, vind og regn uten så mye som et kyss av en sjømann sånn at hun kan bli en prinsesse og halve kongeriket. Nei nå blander jeg historier her!