Filmen og musikalen Les Miserables handler om synd. Oppgjort synd som aldri glemmes selv om skylden er betalt. Hat. Nådeløs hevn. Fremforalt elendighet (som tittelen beskriver). Kan det finnes godhet i elendighet? Hovedpersonen, Jean Valjean, har lært å hate. Han har lært at hvis skjebnen har stemplet deg som forbryter så er du det. For alltid.
Helt til han møter kjærlighet. Mens alle andre avviser ham, tar en prest ham inn i varmen. Jean Valjean nyter godt av hans mat, peisvarme og myke gjesteseng og besvarer prestens kjærlighet med å stjele alt han finner av sølv og verdigjenstander. Han blir pågrepet. Tatt ikke bare i tyveri men også i løgn; han sa at presten hadde gitt ham disse verdifulle gjenstandene. Et ord og forbryteren Jean Valjean vil være tilbake i fengselet for alltid. Hodet er bøyet, tyven er klar for å høre dommen. Presten ser på ham med et varmt blikk. "Du glemte det viktigste, min venn. Du glemte lysestakene!"
Forbryteren skulle vært dømt en gang til. Den rettmessige eier av tyvgodset er også den rettmessige dommer. Forbryteren dømmes fri. Ufattelige kjærlighet.
Hva gjør en slik kjærlighet med et menneske, en synder som har fått oppreisning og blitt møtt med nåde? Nåde en gang, nåde en gang til. Nåde. Nåde over nåde.
Det skaper en radikal kjærlighet og gjør at man møter andre syndere med nåde.
Den som er tilgitt mye, elsker mye. Selv i et samfunn som er elendig helt igjennom.
Se Les Miserables!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar