Rettssaken

Kan jeg bære denne tanken? Byrden som har satt seg fast

I det innerste av hjertet,  det er tung og hoven last

For mitt hjerte rommer saken men betennelsen er vond

Hjertet gråter for de tapte som ble ofre for en ond.

 

At en mann kan vise ondskap har vi visst fra første dag

Men å drepe systematisk og i dét å ha behag?

Kan jeg prøve å forstå ham, kan jeg gå i mannens sko?

Aldri, nei, skal ondskap vinne, destruksjon i meg få bo.

 

Kan mitt øre tåle høre propaganda fra hans munn?

Budskap fra en sjel i mørke, uten følelser i bunn.

Det er tydelig for alle at hans sjel er uten speil

For hans øyne viser tomhet, nidkjærhet som slo ut feil.

 

Ja vi gråter for de tapte, for hver bror og fallen venn

For hver ukjent som  ble ofret, som ble slaktet og gikk hen.

Vi må bære dette såret, vi må gå slik ganske lenge.

Hjertets sår har fått sitt plaster men derunder er en flenge.

 

Hva jeg gjorde dagen før det skjedde, vet jeg faktisk ikke

Men sekunder, nyhetsbombe, og en by som lot seg rikke,

Dette husker jeg nøyaktig og jeg vet at tårer rant

For en gjerningsmann som frydet seg da unge liv forsvant.

 

Det gjør vondt helt inn i sjelen nå når saken står for retten

Vi har mareritt, vi minnes, skjelver ofte og blir skvetten.

Men vi vet, når vi har omsorg og kan håp og roser telle,

Sitter gjerningsmannen ensom og alene på sin celle.

 

Dagens gleder

I går kveld snakket jeg med nabodama, type ung, trivelig muslim, og ikke lenge etter at vi hadde gått inn hver til vårt, banket hun på døra og kom med en liten kasserolle suppe, dadler og sitron som hun ville jeg skulle ha. Veldig generøst av henne!

Suppa smakte mye koriander og ingredienser som jeg ellers kunne identifisere var kikerter, spaghetti og lammekjøtt. Jeg vet ikke hva man skal med de store sitronbåtene men jeg hadde litt i suppa og det fungerte (håper jeg ikke fremstår som han japaneren på lefse-reklamen som bruker den til å vaske seg i ansiktet med men jeg tar sjansen).

Neste glede: Nå skal denne (verdens?!) peis kastes ut! Jeg gleder meg sååå til den er ute og erstattet med en vakker og mindre vedovn. Aller helst vil jeg ha Jøtul F 162, jeg må grave dypt i pengeboka og under madrassen for å se om jeg finner midler til det. Den snille pappaen min har lovet å komme til Oslo om noen uker og gå løs på peisen som står her i dag.

Neste glede: Jeg var ute og syklet i dag (hundre kryss i taket og trampeklapp) på min nye sykkel og etter å ha sett på ovn, dro jeg innom Fretex i Ole Deviks Vei hvor jeg fant disse snertne norgesglassene for 15 kr pr stk! Wohoo!

Dette er en stor glede: Hver helg (inspirert av kollega Steffen som bevilger seg Cola) kjøper jeg ei flaske med drikken feel good som består av fruktjuice og vann med litt kullsyre og er så usannsynlig god. Den beste drikken som finnes (etter vann og kaffe)! Og den er så sunn at den ikke er tilsatt noe sukker men teller som "en av fem om dagen"! Løp og kjøp, folkens! Man får tak i dem på ICA og Meny etter hva jeg har erfart. Ikke en helg uten en slik :-)

Og så kunne man tro at oslovåren var over men neida, i dag har det vært god anledning til å softe på verandaen, plukke fram solbrillene og interiørblader og nyte lørdagen. Deilig!

Og helt til sist: I dag kom frøene i jorda. For et fantastisk konsept, Jamie! Jeg gleder meg til å høste basilikum, gressløk og persille herfra!

Familien inntar Provence

I mars fylte mamma 60 år og i den anledning reiste majoriteten av familiens medlemmer bort for å feire, nærmere bestemt dro vi til Antibes i Provence. Der var det flott! Skulle gjerne vært der om sommeren med litt varmere vær enn det vi opplevde men det var en veldig hyggelig tur! Kommentarer/forklaringer er under bildene :-) Tusen takk til både Mamma og dere andre for de fine dagene!

Vi fløy over Alpene og mellomlandet i Zürich. Diskusjonen pågår fremdeles i familien angående hvorvidt vi kan si vi har vært i Sveits eller ikke etter å ha mellomlandet der.

Her er hele bøtteballetten som var med. Bare Johannes, Tor og Mira måtte være hjemme for å passe på hus, heim, butikk og hverandre. En annen gang skal de også få være med.

Vi bodde like ved markedsplassen i Antibes. Der var det fantastiske markedsboder. Her ser du bilde av salt i alle farger og smakstilsetninger. Det luktet fantastisk på markedet :-)

Klart søskenene måtte rase litt ;o)

En dag måtte vi ta tog til Italia og spise pizza på denne fantastiske pizzeriaen som Tone hadde lest om. Den er i San Remo og er vel verdt et besøk. Men da vi prøvde å forklare til innehaverne at vi var nettopp der fordi vi (Tone) hadde lest om dem i et norsk matblad svarte de "klokka halv tre" så jeg vet ikke om de forstod riktig alt vi sa... Men for en mat!

Man skulle kanskje tro det var det Nye Jerusalem men byen heter Saint Paul de Vence og var VEL verdt et besøk. Utrolig vakkert der!

Titti er dyrenes venn. Dette var bare ett av flere husdyr som fikk litt ekstra omsorg og kos denne dagen.

Mye flott arkitektur

Maksimalistisk, herlig inngangsparti som bugnet over med farger og vekster

Og her er jubilanten sammen med Pappa

Søstrene (jeg med ny klokke for dagen)

Fantastisk mat!! Grillet andebryst... mmmm!

Og de tre som alltid bidro med temperatur, humør, sjølironi, gode spørsmål og godteri. Det vil si; de bidro til spising av sådant. Veldig flotte, alle tre! Og Jossa da men han var jo ikke med akkurat denne gangen.

Og så var det hjem igjen. Takk for turen og fine dager!