Min kjære bestefar vokste opp som enebarn hos fosterforeldre på Rørnes i Lyngen. Det er bare noen kilometer hjemmefra men det er samtidig 100 år bort. Han flyttet da han giftet seg med bestemor i 1942, tok ned huset han hadde vokst opp i og satt det opp igjen i Lakselvbukt.
Dels er det vakkert å se detaljene i naturen på denne tiden av året men i tillegg gjør det inntrykk å vandre på bestefars stier og på fjærsteinene som har kjent hans fottrykk. Her var han hjemme.
Rørnes var en hel liten bygd den gang, i dag ligger det et par hytter her. Her ser du grunnmuren til bestefar sitt hus. Hver stein er lagt for hånd. Gress, mose, kratt og små busker holder steinene på plass og legger sitt lune teppe over alle minnene. Det sies at røtter går dypt. De gjør det.
Her står pappa ved muren. Ved metoden oppskritting målte han huset til å ha vært på cirka 20 kvadratmeter.
Pappa drømte om akkurat denne båten da han var ung. Tenk å ha en båt med motor! Og så stor da! Nå ligger båten lengst opp i fjæra og hviler etter endt arbeidsdag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar