Boka jeg leste heter Broken - 7 "Christian" rules that every Christian ought to break as often as possible. Det er kanskje ikke den mest catchy tittelen men den handler om ting man kan tenke er kristendom men som ikke er det. Jeg kunne skrevet mye om boka men egentlig vil jeg bare oversette avsnittet ekkelesiologisk pornografi. Kirkeporno for å holde det kort. Du kan lese det nedenfor.
Det er som en ung mann som har sett for mange filmer i oppveksten sånn at han nå er på jakt etter den perfekte brud. Han tror at hun vil møte alle forventningene hans som er laget av hver eneste vakker kvinne han noen sinne har sett på skjermen. Fra fest til fest og fra klubb til klubb søker han. Han leter og leter. Han finner utallige kviner som selv er på søken etter å være de vakreste kvinner og som drømmer om å vinne hjertet til en mann som han.
Men etter en one-night-stand og et par pliktskyldig telefonsamtaler i etterkant (og kanskje en krangel eller to), ser han feilene hennes. Han ser kvisene. Eller rynkene. Hun har ikke farget etterveksten på en stund og den ene akrylneglen hennes er brukket. Ånden hennes stinker etter at hun har spist hvitløk og hun vil at han skal ta seg en dusj før hun vil gi ham en klem om morgenen. Før du aner det er han tilbake på klubbene og festene, ytterligere en gang på jakt etter en plettfri dame som han forventer å finne der ute et sted. Han vet knapt at han gjør det. Han tror han leter etter kjærlighet. Han tror han leter etter den perfekte romanse. Men problemet er at han ikke leter etter kjærlighet. Han leter ikke etter en ekte kvinne. Han er på jakt etter pornografi.
Det er hysj-hysj i kulturen vår, men pornoindustrien er mer en bare en multimilliard-business som undeholder nerder og tenåringer på internett. Gjennom tiår har pornografiens promotører systematisk forandret de seksuelle forventningene til nærmest alle i vår sivilisasjon (også de som ikke ser på det). Definisjonen vår av skjønnhet og kjærlighet er dramatisk endret. Vanlig TV og film etterligner den pornografiske stilen i måten man gjør seeren opphisset. Oppførsel og klesdrakt som vi anser å være akseptabel i dag ville ført til opprør for bare seksti år siden. Klær som kun horer brukte før, er nå vanlig å se blant femteklassinger i skolegården. Dyd er i stor grad angrepet av fienden selv om mange kirker ikke vil kjenne til dette. Dyd er noe man har gått helt bort fra.
Det er vanskelig å anslå hvor stor påvirkning porno har i livet til kristne menigheter, eksteskap og ungdommer men poenget her er måten som porno jobber for å ødelegge de romantiske drømmene som en ung mann har i søken etter livslang kjærlighet. Porno begynner å forgifte en ung mann i dét den viser ham et bilde av en kvinne som overgår alle hans fantasier. Så viser den ham et annet bilde. Så enda et. Igjen og igjen løfter den opp et nyere, bedre og forbedret bilde av hva hans romantiske (seksuelle) liv kunne være, helt til han - uten at han innser det - han begynner å tenke at det burde være slik. Uten at han er klar over det, begynner han å sammenligne alle kvinner han møter med den (totalt urealistiske) fantasifiguren han tror på. Det ender med at han aldri kan bli fornøyd med et forhold til en ekte kvinne. Han tar seg selv i å flytte fra dame til dame mens han sender lange blikk til andre kvinner selv om han er i et semi-forpliktende forhold med en annen. Uansett hvem hun er, kan hun aldri leve opp til forventningene som han har. Han vil alltid finne feil hos henne; ikke fordi hun ikke er elskelig men fordi han er avhengig av kvinner som ikke finnes.
På samme måte som pornografi mater unge menn og kvinner med falske perfekte bilder av umulig idealisert seksualitet helt til de ikke han finne tilfredshet i noen ekte forhold, slik er det en fare å forsøke å tvinge Guds velsignelser inn i kirken gjennom "HvisViBareKan"-teologi hvor man forkynner en falsk, perfekt kirke. Til sist kan ingen menighet leve opp til de høye forventningene. Det manipulerte bildet av det som kirken burde være, lærer oss bare at vi ikke skal elske kirken sånn som den egentlig er, men inspirerer oss til å jage etter den perfekte kirke som ikke finnes noen steder. Som et resultat av dette, behandler vi menighetene våre sånn som unge kvinner har blitt opplært til å tenke om seg selv. Vi prøver å tvinge "kirken" inn i en trangere kjole og tror at hvis vi lykkes med stilskiftet så vil vi tiltrekke oss nye gjester. Vi pynter "kirken" med falske øyenvipper og velger ut en knallrød leppestift. De som har midler nok, bruker store pengebeløp på å gjøre "kirken" lekker. Vi leier inn personlige trenere for å sette "kirken" på treningsprogram. Vi leier inn konsulenter for å polere bildene vi har tatt av henne. Vi blir rådet å heve skjørtekanten enda litt; det er det dagens unge menn er på jakt etter. Du kan ikke forvente at noen skal være interessert hvis hun ikke kan tenke seg å gå til "second base" på første date.
På samme måte som pornoens effekt på unge menn, er en gjennomsnittlig kristen oppdratt til å forvente at kirken skal være noe den ikke er. Som den unge mannen som klikker fra bilde til bilde på internett, begynner kristne å hoppe fra menighet til menighet, de får seg et rush av nye erfaringer som bare varer en liten stund. Så gjør vi det vi kan for å pynte opp kirken for å tiltrekke oss en og annen gjest, noe som kun ender med at vi faller for vår egen propaganda. Etter å ha betalt en eskortepike til å stå ved siden av oss i offentligheten, har vi forventet at hun skulle forelske seg i oss, lage mat til oss, ta oppvasken vår og oppdra barna våre. Hun ler bare, tar pengene og går til neste fyr mens vi blir sittende ved siden av den falleferdige kirken. Glem at kristne i to tusen år har blitt trøstet i hennes armer og kalt henne Mor. Glem at hun alltid har vært ufullkommen fordi hun alltid har bestått av syndere. Glem at hennes sanne skjønnhet alltid har vært den skjulte troen, en myk og stille ånd, trofast, trøstende, nådig mot skavanker, vis i alder og i Guds øyne veldig dyrebar. Glem alt det. I dag forventes det at hun skal være en trofékone, at hun skal ha brukt våre siste sparepenger på plastisk kirurgi og at hun skal insistere på å spille skjøge for enhver som går forbi. Det eneste vi har oppnådd, er åndelighet som overgår alt i å tilbe begjær og griskhet.
Dette var bare et avsnitt. LES HELE BOKA! (Og/eller kom på neste års Corpus Christi-konferanse hvor forfatteren, Jonathan Fisk, kommer som hovedtaler!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar