Advarsel, farlig gode snickersruter

Dette blir en kraftsalve av en langpanne.

 

Du trenger:

- 2 dl lys sirup

- 1 dl sukker

- 1 dl kokos

- 1 glass peanøttsmør

- 1 ts vaniljesukker

- 7 dl puffet ris

 

- 400 g kokesjokolade

- en håndfull peanøtter

- litt salt

 

Du må gjøre:

- Varm opp sirup, sukker, kokos og peanøttsmør i en kasserolle. Blandingen må ikke koke men bli ordentlig varm sånn at den blir tyntflytende.

- Bland resten av ingrediensene i en stor bakebolle (bortsett fra sjokolade, salt og peanøtter)

- Rør raskt sammen

- Tøm blandingen på et bakepapir og legg et annet bakepapir over. Kjevle ut blandingen til den blir ca 1 cm tykk (denne oppskriften passer til en stor langpanne).

- La blandingen avkjøles

- Smelt sjokoladen og bre over

- Hakk peanøttene i små biter, bland i litt ekstra salt og dryss over før sjokoladen stivner

- Del gjerne opp i biter som er mindre enn vanlige kakestykker for disse er relativt mektige :-)

- NYT!!! Denne holder seg i kakeboks og den er også bra å fryse (hvis det blir noe igjen)

 

Lykke til!

 

Oppskriften er inspirert av Snickerskakan fra "Långpannans Lov"

Evita!

For et par uker siden var jeg på Det Norske Teatret og så på Evita sammen med noen gode venninner. Vi gikk ut og spiste på Tekethopa (anbefales) i forkant og hygget oss med musikal etterpå. Flott kulturkveld! I tittelrollen hadde vi Heidi Gjermundsen Broch, snakker om flink dame. En ting er skuespilleregenskapene hennes. De er bra. Men for en stemme!!! Hun er en fantastisk sopran og musikken var sukkertøy for øret (???) fra ende til annen. Hele forestillinga ble framført på nynorsk og jeg var litt skeptisk men det fungerte bra. Spesielt var "Don't cry for me, Argentina" fantastisk med overskriften "Gråt ikkje meir, Argentina". Bildet nedenfor måtte jeg bare snik-knipse da hun sang nettopp denne sangen.

 

Da jeg, gjennom jobb, fikk tilbud om å kjøpe rabatterte billetter til Evita var det enkelt å bestemme seg for å slå til. Aller mest fordi jeg jo var i Argentina og Buenos Aires i januar. Jeg stod utenfor Casa Rosada og følte historien være klar til å blir fortalt. Med besøket i Sør-Amerika friskt i minne var det kjempefint å få med seg denne kulturelle muligheten i Oslo.