Mine favoritt-CD'er

...i denne kategorien ihvertfall!

De små lykkefaktorene

Heldigvis kan Aftenposten fortelle hva som gjør oss lykkelige (bildet er tjuvlånt fra denne siden). Jeg husker jeg lagde en liten bok til en venn en gang, jeg fylte den med lykkeligheter eller takkeemner som det kalles. Jeg lurer på om han har boka et sted enda, det ville vært interessant å se hva jeg for ti år siden definerte som lykke. Alt i alt lever vi i et samfunn som legger opp til at vi skal være syyykt lykkelige hele tiden. I alle sosiale medier skal vi villig vekk dele med oss av vår vellykkethet og fortelle omverdenen hvor enormt lykkelige vi er for alt mulig, alt vi får til, at vi er det eneste mennesket på jord som ikke er rammet av tidsklemma (vel, den eneste i den vestlige verden da), ja, vi skal i det hele tatt skryte på oss litt av hvert. Bortsett fra når vi klager over forkjølelse og lignende da. Men i det hele og det store skal vi vise alle hvor lykkelige vi er. Men kanskje vi må senke kravene for hva lykke skal være? Jeg mener ikke at vi skal utslette oss selv og være fornøyde med hva som helst men at vi skal øve oss opp i å se små lykkefaktorer? Men så er det hyggelig å lese noen av Aftenposten-lesernes eksempler på hva som gjør dem lykkelige. Jeg siterer fra forskjellige lister:

• jeg går mellom hus og hører noen i ett av husene spille et instrument
• norske jordbær
• bestevenner
• å vite at helgen er blank og åpen (et fantastisk begrep!! Blank og åpen helg!)
• å bli frisk når man har vært syk
• å få et personlig brev i postkassen
• den fine jenta som du ser nesten hver dag men ikke tør si hei til
• den magiske stillheten om morgenen, før verden har våknet
• lukten av nyvasket leilighet

Og lista kan gjøres lang. Faktisk omtrent 4500 linjer lang. Jeg skal ikke kopiere andres lister mer enn dette. Men jeg vil kommentere at så godt som alle punktene jeg har kommet over, både av de som er nevnt ovenfor og alle de andre punktene er immatrielle ting. Det er ting som det koster lite å få fatt i. Ting som bare gjør oss glade. For jeg tror slike ting gjør veldig mange av oss glade. Det er de små tingene, de små lykkefaktorene. Og da kan jeg jo like gjerne prøve meg på min egen tipunktsliste over ting som gjør meg lykkelig akkurat nå. Mange av tingene på lista er akkurat-nå-greier. Here we go:

• at min gode søster mailet meg et bilde av noen av mine nydelige tantebarn i dag. Jeg savner dem kjempemasse men disse bildene er sååå flotte og jeg gleder meg stort til å være sammen med dem til sommeren igjen
• at jeg skal slække på Hovedøya med gode venner i morgen og ikke har noen andre planer for helga bortsett fra gudstjeneste på søndag som jeg ser fram til
• at jeg trives kjempegodt i leiligheta mi (og ja - den er min! Bare min! Og mest banken sin da...)
• at jeg vil også ha med et fruktpunkt: det får bli jordbær og mango. mest jordbær. og mest mango. og litt deilige påskeappelsiner. La innvandrerbutikkene med god og billig frukt være med på punktet
• at jeg er så glad i bibelgruppa mi!! Beste gruppa!
• at det er ikke til å komme utenom lista: jeg får lønn på tirsdag
• at det kun er fire små uker igjen til jentetur - i Karlstad av alle steder!!
• akkurat nå har jeg to brett nybakte kanelsnurrer på kjøkkenet
• at det er kjempelenge til det blir surt, kaldt og vått igjen
• at fantastiske Karin blir med på CC-konferansen til sommeren allikevel
• at jeg fikk treffe så mange fine venner nordpå i langhelga som var

...Og i tillegg kan jeg nevne ting som på generelt grunnlag gjør meg glad:

• Oslo Gospel Choir sin CD Salmeskatt
• å se på film med gode venner
• fortelle verdens tørreste vitser og le til tårene spretter
• et deilig glass rødvin en seinkveld
• å være på hytta. Det burde egentlig stå øverst på alle lykkelister
• at jeg føler meg verdsatt der jeg er i livet
• at den store gule ballongen jeg hang opp på jobb for en måned siden fortsatt har masse luft i seg
• vite at rundt omkring i verden finnes det mennesker som bryr seg om meg og er glade i meg
• jeg har to velfungerende tromboner
• de florlette rosa gardinene mine i stua
• bildet av Sara og meg som henger på kjøleskapet mitt
• hvile i nåden. Ved siden av hyttepunktet får dette være topp-punktet :-)

...og lista kan gjøres lang. Jeg er også unektelig misfornøyd med forskjellige ting. Men på en fredag kveld som denne kan klageemnene bare gå og legge seg. Og forresten så vet jeg at jeg kan gjøre det samme i kveld, når jeg vil, og uten å sette på vekkerklokke for neste morgen :-) God helg!

Heis vs trapp

Hva er best, heis eller trapp? Her kommer pros and cons! Fordeler med heis: - det finnes velkjente, stilige heiser (som den på Oslo Plaza), jeg tror ikke trapper har like stor kjentfaktor og tiltrekningskraft (bortsett fra sånne i Machu Pichu og den kinesiske mur men om heiser hadde funnets da så hadde de sikkert hatt heis istedenfor trapp) - det går fortere - det er letter å ta med seg store, tunge ting i en heis enn i en trapp (kofferter, esker osv) - det krever minimal innsats av menneskekroppen - man kan se på pene mennesker mens man er i heisen Fordeler med trapp: - består av en mengde små flater som gjør at man kan stige i terrenget uten å bruke klatreutstyr eller elektrisitet (sistnevnte gjør man jo med heis) - du kan selv velge hvor fort du vil komme deg opp eller ned - trim, vil enkelte mennesker påstå Ulemper med heis: - går strømmen så går ikke heisen. Da er det du som får gå - det er veldig dyrt å drifte heismontører - hvis du må stå veldig nært med noen som har røkt, fjertet eller overdimensjonert bruken av parfyme kan nesa di slå krøll på seg Ulemper med trapp: - hvis du bruker trappa mye så kan heisen ruste - fare for slitasje i knærne - man kan skli, falle og slå seg i en trapp eller dens gelender. Dette er mye vanskeligere å gjøre i heis - det er veldig mange kriker og kroker som skal rengjøres når en trapp skal vaskes. I den grad heiser rengjøres så er det bare snakk om én flate, oftest på rundt 1 m2. Alt i alt ser vi at det er flere ulemper med trapp og fordeler med heis enn motsatt så da blir oppfordringa: ta heis!

Temporær nostalgi

Mens hverdagen i Oslo er fylt av aktiviteter, jobb, baking, venner, korps, menighet og kvalitetstid i enerom så er dagene hjemme hos mor og far fylt av ro, forutsigbarhet, og gamle minner.
Jeg vet at begge trappene i huset har seksten trinn hver og jeg vet hvilke trinn som knirker. Jeg vet at søstera legger alle sine ting i de tre nederste trinnene i den øverste trappa mens ingen ville lagt noe som helst i de øverste trinnene i den nederste trappa. Jeg elsker det lille merket hvor hvitmalinga er skrapt av så jeg ser den gamle lyselilla fargen i senga mi og bildene som har hengt på samme sted i flere tiår. Jeg liker at man nikker til alle biler som kjører forbi når man er ute og går og at til og med unggutter hilser et høflig "god dag" når man passerer hverandre på fortauet. Jeg liker at jeg kan fornavnene på dem som jobber på matbutikken. For ikke å snakke om at jeg traff Jenny.

Jenny er en legende i mitt liv, virkelig en hverdagshelt. To år fikk jeg nyte under hennes vinger, hver eneste dag fra mandag til fredag. Mine to lykkeligste år i livet. "Ho Jenny" er malen til så mangt i livet og mange lykkelige småbarnsminner er knyttet opp mot hennes varme hjerte, lune humor, våre mange småturer ut i drivhuset, fargestiftene som hun hadde, at jeg ikke skulle kjøre med legotoget på stuebordet men gjerne fikk bruke gulvet, kaninen Buster (som var ett år eldre enn meg helt til han døde åtte år gammel på vei bort til Peder), den grå middagstallerken, lesebrillene hennes og i det hele og store - hennes fantastiske person. Når jeg er hjemme i nord på ferie kommer slike minner bankende på døra og nostalgien melder seg.

Jeg smiler når jeg går gjennom de tre husene i Parkveien som vi som barn alltid kalte "Slummen" istedenfor Parkveien uten at vi visste hva en slum var. Stor var overraskelsen da jeg sa til ei dame "Jasså, dere har flytta til slummen?!", hvorpå hun svarte "NEI, vi har flytta til Parkveien". Same same but different :-) Og så er det så rart å tenke tilbake hvordan livet var da jeg var liten. Verden var liten, pappa var den sterkeste og klokeste i verden og mamma var så flink og hadde jo stort sett rett i alt.

Men når jeg er hjemme hos mor og far så er jeg fortsatt lillejenta. De legger seg opp i mine synspunkter, prioriteringer, ståsteder, økonomiske valg og andre avgjørelser. Jeg synes de prøver å bestemme litt mye for meg. Og diskusjonene med mor, far og storesøstre er som i gode gamle dager. Man kjenner jo hverandre veldig godt tross alt. Hva er forskjellen mellom sånn det var før og sånn det er nå?

Jeg tror jeg kan si deg det: Jeg ble voksen. Ble et selvstendig, tenkende individ med egne prioriteringer og egen agenda. Og så kommer jeg tilbake til Oslo, tilbake til min fine leilighet som jeg skylder banken masse penger for. Tilbake til voksenlivet. Tilbake på jobb. Tilbake til livet hvor folk kjenner meg som ei voksen jente. Nostalgien har jeg lagt igjen hjemme og jeg trives med livet som det er nå. Hjemme bra men HJEMME best :-)