Dette er nydelig og temmelig sunn middag. En helt annen type lasagne enn den med kjøttdeig og tomatsaus. En lett og ledig lasagne som gir den jernfattige og omega3-reduserte ny giv. Anbefales på det varmeste! Denne oppskriften er nok til en stor ildfast form og 4-5-6 voksne, avhengig av hvor sultne dere er.
Dette trenger du:
4 halvfrosne laksefileter á 125 gram (=500 g)
50 g smør (til ostesaus)
1 dl hvetemel
1 liter melk
2 dl revet parmesan
1 ts salt
pepper
400 g frosen spinat
3 fedd hvitløk
1 ss smør (til spinaten)
1/4 ts muskatnøtt
salt og pepper
9-12 lasagneplater
ost til å ha på toppen
Dette gjør du:
Begynn med å lage ostesausen:
Smelt smøret, rør inn hvetemelet og spe på med melk litt etter litt. La den koke i 5 minutter for å få bort melsmaken. Tilsett revet parmesan, pluss salt og pepper og ostesausen er klar til bruk.
Spinaten:
Tin spinaten i en kasserolle, tilsett finhakket hvitløk, smør og krydder og la det koke i noen minutter.
Laksen:
Se til at laksen er skinn- og benfri. Skjær halvfrosne filéter i tynne skiver på langs.
Smør formen, legg ostesaus nederst, siden dette med tre gjentagelser: lasagneplater, laks, spinat og saus til sist. Ha ost på toppen.
Lasagnen steikes i 35 minutter på 200 grader. Nyt!
torsdag 20. november 2014
søndag 19. oktober 2014
The Fall
Det er én million milliard ting man kunne sagt om høsten. Jeg foretrekker det britiske ordet Autumn fremfor det amerikanske Fall men samtidig sier Fall noe om både høsten, mennesket og eksistensen. Den vakreste høstsangen jeg vet er "Bestandig elska høsten" av og med Kari Bremnes. Her er den på youtube: https://www.youtube.com/watch?v=SeBo-jY8SHQ og link til teksten finner du HER. Det var en avsporing.
Da syndefallet skjedde, kom årstidene inn i tilværelsen.Vi nordmenn liker jo årstider. Den krispe, kalde vinteren med intenst måneskinn og kritthvit snø. Kanskje nordlys også om du er heldig. Våren; håpet, spirene, livet som skapes som et under av daude gror. Sommeren; livet! Lyset, Fargene. Varmen.
Men så har vi høsten. Kom ikke og si at du liker høsten (dette er egentlig også en avsporing, det er ikke det jeg egentlig prater om). Høsten! Kulda som gjør seg gjeldende mer og mer. Panikken tok meg enda mer før da jeg bodde nordpå for med høye fjell rundt seg kan man se snøen komme lavere og lavere, som et vått ullteppe som bres sakte men sikkert over deg og dreper sommeren med stødig hånd. De vakre fargene på løvtrærne er egentlig levende organismer som kveles og mister livets rett. De avskjæres fra roten og mister feste med grenen. De klamrer seg til livet men må gi tapt. Bladene trampes på. Av jord er de kommet, til jord skal de bli. Akkurat som vi.
I årtusen etter årtusen har årstider kommet og gått i denne runddansen. Høst varsler død. Høsten, the Fall. Fallet. Da eksistensen snublet og falt. Falt så dypt så dypt. Er du i livets vår? Sommer? Eller kanskje høsten har satt sitt preg på deg. Sliter du med kroppen din og helsa? Er du svakere enn før? Funnet grå hår? Mistet kjente og kjære? Tapt et par runder i livets spill? Det er høsten, fallet.
Men uten høsten ville vi ikke hatt noen vår. Uten fallet - ingen gjenoppreisning.
Så selv om vi observerer en sommer som er over (det går mot en vinter som lenge skal vare. En sommar e over, en haust e på reis...). Selv om sommeren er over, er det håpet om neste vår og sommer som driver oss fremover. Ja og for noen av dere er det kanskje lengselen etter å stå på ski som driver dere fremover. Slutt med dét, lengt etter neste sommer istedenfor. Æsj, det var vanskelig å være seriøs i kveld.
Høsten, fallet, synden og døden er utgangspunktet for våren, trøsten, varmen, gjenopprettelsen, håpet og lyset. Så kommer alt i rette orden igjen.
Men folkens. Jeg tenkte egentlig bare å legge ut noen bilder fra en tur jeg var med på i september. Vi tok tog fra Oslo ( / respektive Bergen) til Finse, noen sov i telt og vi andre sov på Turistforeningens storstue (som du skimter på første bilde på andre siden av vannet, lengst til venstre). Vi kom opp ganske sent på fredagen, grillet pølser og drakk bålkaffe. Lørdagen gikk vi langtur i øsende regnvær så det var ikke så fristende å dra opp kameraet. Søndag gikk vi til Blåisen og varmet oss litt mat på primus. Det var en fin tur. Det var fine folk. Ikke la deg lure av den lange innledningen i innlegget om fall. Men det var vått, kaldt og mye vind hele helga. Og jeg er mer en forsommer-kind-a-gal. Slæsj kosetur/skogstur/fjæretur/båttur/Sverigetur-kind-a-gal. Men jeg ville gjort det igjen :-) Har sjelden følt meg mer norsk enn da vi trampa rundt på Finsehytta i stilongs og snakka med alle fremmede (midlertidig-) likesinnede. Sånn her ser det ut på Finse :-)
Da syndefallet skjedde, kom årstidene inn i tilværelsen.Vi nordmenn liker jo årstider. Den krispe, kalde vinteren med intenst måneskinn og kritthvit snø. Kanskje nordlys også om du er heldig. Våren; håpet, spirene, livet som skapes som et under av daude gror. Sommeren; livet! Lyset, Fargene. Varmen.
Men så har vi høsten. Kom ikke og si at du liker høsten (dette er egentlig også en avsporing, det er ikke det jeg egentlig prater om). Høsten! Kulda som gjør seg gjeldende mer og mer. Panikken tok meg enda mer før da jeg bodde nordpå for med høye fjell rundt seg kan man se snøen komme lavere og lavere, som et vått ullteppe som bres sakte men sikkert over deg og dreper sommeren med stødig hånd. De vakre fargene på løvtrærne er egentlig levende organismer som kveles og mister livets rett. De avskjæres fra roten og mister feste med grenen. De klamrer seg til livet men må gi tapt. Bladene trampes på. Av jord er de kommet, til jord skal de bli. Akkurat som vi.
I årtusen etter årtusen har årstider kommet og gått i denne runddansen. Høst varsler død. Høsten, the Fall. Fallet. Da eksistensen snublet og falt. Falt så dypt så dypt. Er du i livets vår? Sommer? Eller kanskje høsten har satt sitt preg på deg. Sliter du med kroppen din og helsa? Er du svakere enn før? Funnet grå hår? Mistet kjente og kjære? Tapt et par runder i livets spill? Det er høsten, fallet.
Men uten høsten ville vi ikke hatt noen vår. Uten fallet - ingen gjenoppreisning.
Without the fall there is no rise.
Så selv om vi observerer en sommer som er over (det går mot en vinter som lenge skal vare. En sommar e over, en haust e på reis...). Selv om sommeren er over, er det håpet om neste vår og sommer som driver oss fremover. Ja og for noen av dere er det kanskje lengselen etter å stå på ski som driver dere fremover. Slutt med dét, lengt etter neste sommer istedenfor. Æsj, det var vanskelig å være seriøs i kveld.
Høsten, fallet, synden og døden er utgangspunktet for våren, trøsten, varmen, gjenopprettelsen, håpet og lyset. Så kommer alt i rette orden igjen.
Men folkens. Jeg tenkte egentlig bare å legge ut noen bilder fra en tur jeg var med på i september. Vi tok tog fra Oslo ( / respektive Bergen) til Finse, noen sov i telt og vi andre sov på Turistforeningens storstue (som du skimter på første bilde på andre siden av vannet, lengst til venstre). Vi kom opp ganske sent på fredagen, grillet pølser og drakk bålkaffe. Lørdagen gikk vi langtur i øsende regnvær så det var ikke så fristende å dra opp kameraet. Søndag gikk vi til Blåisen og varmet oss litt mat på primus. Det var en fin tur. Det var fine folk. Ikke la deg lure av den lange innledningen i innlegget om fall. Men det var vått, kaldt og mye vind hele helga. Og jeg er mer en forsommer-kind-a-gal. Slæsj kosetur/skogstur/fjæretur/båttur/Sverigetur-kind-a-gal. Men jeg ville gjort det igjen :-) Har sjelden følt meg mer norsk enn da vi trampa rundt på Finsehytta i stilongs og snakka med alle fremmede (midlertidig-) likesinnede. Sånn her ser det ut på Finse :-)
Acnegenser, 8 år
Hei bloggen,
En av tingene jeg har strikket i høst er en acnegenser til ei venninne sin datter. Jenta er 6-7 år (går i 1. klasse) og er kjempesøt. Jeg har forsøkt å lære moren hennes å strikke (med vekslende hell) og fant det inspirerende å strikke genser til jenta hennes.
Genseren er totalt 50 cm lang og armene er 35 cm (målt fra under armen). Bolen er 126 masker pr omg og armene 32 masker. Armene la jeg ut 8 masker til sammen, dvs 2 msk på hver sisteomgang før jeg byttet farge. Hver farge-lengde er på 20 omganger. Garnet er Faerytale fra Du Store Alpakka, det er dyrt men fantastisk.
Her er noen bilder av herligheta
En av tingene jeg har strikket i høst er en acnegenser til ei venninne sin datter. Jenta er 6-7 år (går i 1. klasse) og er kjempesøt. Jeg har forsøkt å lære moren hennes å strikke (med vekslende hell) og fant det inspirerende å strikke genser til jenta hennes.
Genseren er totalt 50 cm lang og armene er 35 cm (målt fra under armen). Bolen er 126 masker pr omg og armene 32 masker. Armene la jeg ut 8 masker til sammen, dvs 2 msk på hver sisteomgang før jeg byttet farge. Hver farge-lengde er på 20 omganger. Garnet er Faerytale fra Du Store Alpakka, det er dyrt men fantastisk.
Her er noen bilder av herligheta
søndag 28. september 2014
Høstgryte med lammekjøttdeig fra Lyngen
Enten er du en sånn som liker lammekjøtt eller så er du det ikke. Er du det, så vil jeg anbefale deg å lese videre. Er du det ikke, vel, du trenger ikke å smake (men du burde). Jeg elsker lammekjøtt. Og er lokalpatriot. Da herr Far og fru Mor var på besøk for noen uker siden, kom de med deilig lammekjøttdeig fra Gourmet Lyngen nordfra. For en lykke! Jeg laget lammekjøttboller med tzatziki og tomatsaus for noen dager siden. I dag ble det en deilig høstgryte med dette lekre kjøttet og masse deilige grønnsaker. Dette var godt, folkens!
Jeg tok det jeg hadde, som var:
500 gram kvernet lammekjøtt av Lyngenlam
1 løk
4 sjampinjonger
2 gulrøtter
1 jordskokk
1/4 pastinakk
2 fedd hvitløk
ca 2x2x2 cm revet ingefær
1/2 rød chili (hvis du liker det sterkt, tar du med frøene inni, hvis ikke tar du bort frøene)
1 ts karri (krydderblandingen, ikke curry paste)
et godt dryss pepper
en håndfull ferske spinatblader
1 grønnsaksbuljong
3 dl vann
1/2 rød paprika
1/2 gul paprika
6 cm purre
Og så gjorde jeg som så:
- stekte kjøttdeig i ei jerngryte
- tilsatte hakkede grønnsaker; løk, sjampinjonger, gulrøtter, jordskokk, pastinakk, hvitløk og ingefær
- la i chili delt i to store biter sånn at den er lett å fiske opp og ta bort før servering (det ser veldig likt ut som paprika, de er i slekt liksom. Litt utrivelig å tygge på en stor bit chili om man er uforberedt)
- tilsatte karri, pepper, spinat, grønnsaksbuljongterning og vann
- rørte litt rundt av og til og lot det koke
- tilsatte paprika og purre mot slutten av koketiden
Godsakene ble servert med ørsmå gulløyepoteter fra Lyngen, som er de beste potetene som jordens under- og overflate har sett.
Nydelig middag, enkelt og veldig smaksrikt!
Jeg tok det jeg hadde, som var:
500 gram kvernet lammekjøtt av Lyngenlam
1 løk
4 sjampinjonger
2 gulrøtter
1 jordskokk
1/4 pastinakk
2 fedd hvitløk
ca 2x2x2 cm revet ingefær
1/2 rød chili (hvis du liker det sterkt, tar du med frøene inni, hvis ikke tar du bort frøene)
1 ts karri (krydderblandingen, ikke curry paste)
et godt dryss pepper
en håndfull ferske spinatblader
1 grønnsaksbuljong
3 dl vann
1/2 rød paprika
1/2 gul paprika
6 cm purre
Og så gjorde jeg som så:
- stekte kjøttdeig i ei jerngryte
- tilsatte hakkede grønnsaker; løk, sjampinjonger, gulrøtter, jordskokk, pastinakk, hvitløk og ingefær
- la i chili delt i to store biter sånn at den er lett å fiske opp og ta bort før servering (det ser veldig likt ut som paprika, de er i slekt liksom. Litt utrivelig å tygge på en stor bit chili om man er uforberedt)
- tilsatte karri, pepper, spinat, grønnsaksbuljongterning og vann
- rørte litt rundt av og til og lot det koke
- tilsatte paprika og purre mot slutten av koketiden
Godsakene ble servert med ørsmå gulløyepoteter fra Lyngen, som er de beste potetene som jordens under- og overflate har sett.
Nydelig middag, enkelt og veldig smaksrikt!
fredag 19. september 2014
piffin eller mufza?
Jeg skal på tur i det fri i helga og har i den sammenheng bakt... JA DET ER SPØRSMÅLET! Kjære lesere, kan dere hjelpe med å bestemme navn på bakelsene? Det var altså i sommer at jeg bakte pizzasnurrer til ei god venninne (hei Bella) og tenkte "hmmm dette er veldig godt men samtidig mye kliss og søl både å lage og spise". Så tok jeg tanken videre og kom fram til at hvis man baker flate små-pizzaer så faller fyllet ofte av men muffins, det må være en bra utforming for små pizzaer! Så jeg tok forkléet fatt (løgn), satt en fin hvetedeig med litt havregryn og sammalt hvete og brukte tomatsaus som jeg hadde laget tidligere og frosset ned. Jeg kjevlet ut deigen så den var 5-6 mm tykk og stakk rundinger ut med et desilitermål (etterpå brukte jeg lokket til en teboks for å få dem større). Første runde forstekte jeg de små bunnene i 5-6 minutter men da hevde de mot midten så jeg var ikke helt fornøyd med dét. Det resulterte i at jeg lagde bakelsene litt større og tilsatte saus, ost og oregano før de ble stekt, så fikk de heller stå litt lengre.
DETTE ble en suksess! Jeg spiste fem små til lunsj i går. Kjempegode. Søler ikke.
Men når det er pizzamuffins, er det da piffins eller mufza'er? Kom med innspill i kommentarfeltet!
DETTE ble en suksess! Jeg spiste fem små til lunsj i går. Kjempegode. Søler ikke.
Men når det er pizzamuffins, er det da piffins eller mufza'er? Kom med innspill i kommentarfeltet!
torsdag 18. september 2014
Jeg vet ikke hvordan man uttaler det...
...men her i sommer laget jeg ceviche, som blir forklart som råmarinert fisk. Jeg tok en bit laksefilét, skar den i terninger, la den i en liten pose og tilsatte sitronsaft, salt, pepper, olivenolje og sushi-ingefær og det var vel stort sett dét. Så lukket jeg posen og la den i kjøleskapet der den fikk godgjøre seg i 1-2 timer. Så var det bare å dandere med mango, avocado, rødløk, tomater og sesamfrø.
Sesam sesam lukk deg opp! Munnen gjorde det ivrig :-) Godt godt godt!
Sesam sesam lukk deg opp! Munnen gjorde det ivrig :-) Godt godt godt!
torsdag 14. august 2014
Tiramisu - et bevis på at Gud er god!
Her kommer den samme gamle strofa: Dette er noe av det beste jeg har lagt og smakt noen gang! Også SÅ enkelt (sies liksom med et nesten litt overrasket tonefall men med veldig mye innlevelse)!
OK så etter at jeg spiste nydelig tiramisu i Tyskland i mars (!) har jeg ikke klart å glemme smaken. Dette må jeg lage, liksom. Jeg googlet maaaange oppskrifter. Alle sa at dette var lett som en plett, bare man hadde ingrediensene tilgjengelig. Men hva var egentlig disse ingrediensene? To ting var tindrende klart på alle lister: mascarpone-ost og lady finger-biscuits, eller kjeks om du vil. Jeg fant mascarpone på Obs. Kjøpte det inn med én gang. Lady fingers har jeg ikke funnet på noen butikker i Norge men det hadde de i Sverige, så det kommer derfra. Men hva mer skal være i herligheten? Kaffe (check) og noe slags kaffelikør. Oppskriftene var uenige. Den jeg fant da jeg gikk gjennom taxfree'en var en amaretto. Den funket. Lukter mandelessens. Så tar man fram sine fineste dessertglass og tenker på de fine gjestene som skal komme, og så lager man tiramisu, noe som er så godt at det beviser at Gud finnes, Gud er god som gir oss slike gode gaver for uten Ham ville vi jo ikke hatt tiramisu... Eller noe som helst annet for den saks skyld. OK, nok prat. Tiramisu er fantastisk nydelig og det kan lages i porsjonsskåler eller i en stor skål alt etter hva du har lyst til. Dette her ble nok til fem ganske store porsjonsglass med dessert.
Du trenger:
1 pk mascarpone-ost
2 egg - plommene og hvitene hver for seg
2 ss sukker
1/2 pk lady fingers biscuits (altså 12 kjeks)
3 ss amaretto
1 1/2 dl espresso
et dryss kakao
Du gjør som følger:
Del eggene, bland eggeplommene og mascarpone sammen med sukker med miksmasteren.
Pisk eggehvitene helt stive og bland dem i ost- og eggeplommeblandinga så det blir en slett krem.
Bland amaretto og avkjølt kaffe (altså espresso) i en skål
Dypp kjeksene raskt i kaffeblandingen, de går i oppløsning om de holdes lenge i det fuktige element.
Legg litt krem nederst, legg de fuktige kjeksene over og krem øverst. Ja, nettopp så enkelt.
La desserten stå i kjøleskap i minst en time sånn at kremen stivner litt.
Dryss kakao over rett før servering.
Server kaffe til dette.
Ta imot lovord og komplimenter med et ydmykt sinn og drøm deg bort til Italia.
Gjenta suksessen.
OK så etter at jeg spiste nydelig tiramisu i Tyskland i mars (!) har jeg ikke klart å glemme smaken. Dette må jeg lage, liksom. Jeg googlet maaaange oppskrifter. Alle sa at dette var lett som en plett, bare man hadde ingrediensene tilgjengelig. Men hva var egentlig disse ingrediensene? To ting var tindrende klart på alle lister: mascarpone-ost og lady finger-biscuits, eller kjeks om du vil. Jeg fant mascarpone på Obs. Kjøpte det inn med én gang. Lady fingers har jeg ikke funnet på noen butikker i Norge men det hadde de i Sverige, så det kommer derfra. Men hva mer skal være i herligheten? Kaffe (check) og noe slags kaffelikør. Oppskriftene var uenige. Den jeg fant da jeg gikk gjennom taxfree'en var en amaretto. Den funket. Lukter mandelessens. Så tar man fram sine fineste dessertglass og tenker på de fine gjestene som skal komme, og så lager man tiramisu, noe som er så godt at det beviser at Gud finnes, Gud er god som gir oss slike gode gaver for uten Ham ville vi jo ikke hatt tiramisu... Eller noe som helst annet for den saks skyld. OK, nok prat. Tiramisu er fantastisk nydelig og det kan lages i porsjonsskåler eller i en stor skål alt etter hva du har lyst til. Dette her ble nok til fem ganske store porsjonsglass med dessert.
Du trenger:
1 pk mascarpone-ost
2 egg - plommene og hvitene hver for seg
2 ss sukker
1/2 pk lady fingers biscuits (altså 12 kjeks)
3 ss amaretto
1 1/2 dl espresso
et dryss kakao
Du gjør som følger:
Del eggene, bland eggeplommene og mascarpone sammen med sukker med miksmasteren.
Pisk eggehvitene helt stive og bland dem i ost- og eggeplommeblandinga så det blir en slett krem.
Bland amaretto og avkjølt kaffe (altså espresso) i en skål
Dypp kjeksene raskt i kaffeblandingen, de går i oppløsning om de holdes lenge i det fuktige element.
Legg litt krem nederst, legg de fuktige kjeksene over og krem øverst. Ja, nettopp så enkelt.
La desserten stå i kjøleskap i minst en time sånn at kremen stivner litt.
Dryss kakao over rett før servering.
Server kaffe til dette.
Ta imot lovord og komplimenter med et ydmykt sinn og drøm deg bort til Italia.
Gjenta suksessen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)