- Å eg veit meg eit land
- langt der oppe mot nord,
- med ei lysande strand
- mellom høgfjell og fjord.
- Der eg gjerne er gjest,
- der mitt hjarta er fest
- med dei finaste, finaste band.
- Å eg minnest, eg minnest
- so vel dette land!
- Å eg minnest, eg minnest
- so vel dette land!
- /Elias Blix
mandag 26. november 2012
Å eg veit meg eit land
fredag 23. november 2012
Strikket pannebånd med blomst i refleksgarn
Heia bloggen!! :-)
Jeg har strikket et pannebånd med restegarnet fra sjalet (se separat innlegg om sjalet). Når man skal strikke pannebånd burde man ikke strikke det rundt (rundt hodet liksom) men riller som vist på bildene nedenfor. Når man strikker det med riller, blir det tøyelig. Eventuelt kan man strikke det rundt, som vrangbord (2 rett - 2 vrang eller lignende).
Jeg har pyntet den ene kanten med en liten heklabord og ble ganske fornøyd med dét. Og så er jeg veldig opptatt av at folk skal bruke refleks og kjøpte derfor selvfølgelig refleksgarn da jeg kom over dét. Har heklet en blomst med en blanding av Drops Delight-garn og dette refleksgarnet og så har jeg festet blomsten på pannebåndet. Dermed har jeg refleks på når jeg går med dette pannebåndet! Til sist har jeg sydd på fleecefór på baksiden både fordi pannebåndet ikke var vindtett uten og fordi ull klør litt. Nå sitter det som et skudd, er varmt, mykt og trygt :-)
Mange ting på én gang!
Jeg har strikket et pannebånd med restegarnet fra sjalet (se separat innlegg om sjalet). Når man skal strikke pannebånd burde man ikke strikke det rundt (rundt hodet liksom) men riller som vist på bildene nedenfor. Når man strikker det med riller, blir det tøyelig. Eventuelt kan man strikke det rundt, som vrangbord (2 rett - 2 vrang eller lignende).
Jeg har pyntet den ene kanten med en liten heklabord og ble ganske fornøyd med dét. Og så er jeg veldig opptatt av at folk skal bruke refleks og kjøpte derfor selvfølgelig refleksgarn da jeg kom over dét. Har heklet en blomst med en blanding av Drops Delight-garn og dette refleksgarnet og så har jeg festet blomsten på pannebåndet. Dermed har jeg refleks på når jeg går med dette pannebåndet! Til sist har jeg sydd på fleecefór på baksiden både fordi pannebåndet ikke var vindtett uten og fordi ull klør litt. Nå sitter det som et skudd, er varmt, mykt og trygt :-)
Mange ting på én gang!
torsdag 22. november 2012
Kari Bremnes
Kari Bremnes. For en artist. For en poet. For en låtskriver. For ei dame. Jeg var på konsert med henne på Sentrum Scene her i Oslo for noen uker siden og hun synger støtt og stadig for meg her hjemme eller i ipoden. Hun har solgt til gull med sitt nye album Og så kom resten av livet og vært på norges- og tysklands(!)-turné i høst. Hun har tidligere skrevet om kåpa i butikkvinduet som "bærre e ute etter kroppen min" og rørt meg til tårer ved å minne meg på "mitt nordvendte hjerte". Hun har sunget så du forstår det om kreftpasienter som passes på av hvite engler i de lukkede rom og utrolig vakkert om han som egentlig "e en danser" men som ikke danser mer. Hun har omtalt samtalen om "gudedom og god beliggenhet" med en taxisjåfør i Athen. Hun har slått fast at "det skjer nå med oss alle underveis". Egentlig skulle jeg ønske at alle hadde hatt et forhold til tekstene hennes for de er fantastiske. I tillegg har hun sunget hjerteskjærende om at "alla vill till himlen men ingen vill dö" og tar helt av med "Det sandeste", diktet av Tove Ditlefsen.
På den siste plata synger hun mye om minner som kan røre enhver av oss til tårer. "Det lille røde skjørtet til ho Anna" og "Krøllan til ho mamma, som har blitt gammel". Det er jo nitrist hvis man bare tenker seg litt om. Hun husker tidlige kalde sommermorgener i Svolvær. Hun hadde prikkete bikini og var "bare Kari". Hun syntes det var tynt, mamma var jo så mye. Hun forteller historien om Dagny Juel som havner på toget med sin fem år gamle sønn Zenon og en gal mann som til slutt tar livet av henne (historien bak "På kanten av et liv"). Hun ser på samfunnet med skråblikk, både når det kommer til politikere med nydelige koner og "Mann på rommet". Men hun rører ved mitt nordnorske, nei jeg mener nordvendte hjerte når sangpoeten spør "E du nord i landet da?" Du har missa ferga. Du hadde håpet på en ny begynnelse men kom fire minutter for sent. Du kjenner deg igjen i situasjonen hvis du har et nordvendt hjerte.
Kari innser at tiden er ustoppelig og hun gjør noe med det. Hun skaper minneverdig musikk av det. Og store konsertopplevelser. For en artist. For en sjølironi. For en fortellerevne. For en stemme. For en rytme. Jeg sier det igjen: For ei dame. Nærmere 60 enn 50 år og trange skinnbukser som sitter som et skudd. Janteloven kan slenge seg i veggen. Kari kommer med sin egen sårbarhet. Liv levd. Minner, lengsler, morsomme overfladiske historier. Hun er kompleks. Jeg elsker det.
På den siste plata synger hun mye om minner som kan røre enhver av oss til tårer. "Det lille røde skjørtet til ho Anna" og "Krøllan til ho mamma, som har blitt gammel". Det er jo nitrist hvis man bare tenker seg litt om. Hun husker tidlige kalde sommermorgener i Svolvær. Hun hadde prikkete bikini og var "bare Kari". Hun syntes det var tynt, mamma var jo så mye. Hun forteller historien om Dagny Juel som havner på toget med sin fem år gamle sønn Zenon og en gal mann som til slutt tar livet av henne (historien bak "På kanten av et liv"). Hun ser på samfunnet med skråblikk, både når det kommer til politikere med nydelige koner og "Mann på rommet". Men hun rører ved mitt nordnorske, nei jeg mener nordvendte hjerte når sangpoeten spør "E du nord i landet da?" Du har missa ferga. Du hadde håpet på en ny begynnelse men kom fire minutter for sent. Du kjenner deg igjen i situasjonen hvis du har et nordvendt hjerte.
Kari innser at tiden er ustoppelig og hun gjør noe med det. Hun skaper minneverdig musikk av det. Og store konsertopplevelser. For en artist. For en sjølironi. For en fortellerevne. For en stemme. For en rytme. Jeg sier det igjen: For ei dame. Nærmere 60 enn 50 år og trange skinnbukser som sitter som et skudd. Janteloven kan slenge seg i veggen. Kari kommer med sin egen sårbarhet. Liv levd. Minner, lengsler, morsomme overfladiske historier. Hun er kompleks. Jeg elsker det.
søndag 11. november 2012
Hjørneforvandling raskt gjengitt
Takk kjære PAPPA for et veldig bra rivearbeid!
Takk kjære Murmester Tor Larsen for fantastisk bra mur- og flisearbeid, samt maling av mur og montering av ovn!
Den nye ovnen er en Jøtul F 163 som jeg har kjøpt hos Henriksen Peisforum og jeg er veeeeldig fornøyd med den :-) Flisene under kjøpte jeg på Maxbo og vedkurven er fra Kid. Kosehjørnet!! På bildet mangler bare gyngestolen med villsau-skinn som står ved siden av ovnen til vanlig :-)
mandag 5. november 2012
Heklet sjal
Kjære mine to blogglesere (Heia Reidun, Heia Gro!)
ENDELIG er sjalet mitt ferdig. Det ble påbegynt i sommer og mens jeg har lagt det bort, fiklet med annet håndarbeid, pusset opp og syslet med andre saker har INGEN andre heklet på det. Men nu, hörni! Den siste luftmaska er på plass og jeg presenterer stolt mitt eget heklede sjal. Jeg har laget større ting før men aldri beholdt noe selv. Men dette, det er bare mitt. Så da sprader jeg rundt i Oslos gater med ei jakke som er alt for tynn - med vilje - av to grunner;
1) Jakken matcher sjalet
2) Når jakka er kald er det ekstra deilig med et stort,varmt sjal!
Oppskrifta på sjalet finner du HER. Jeg har brukt DETTE garnet, nærmere bestemt farge nr 04. Jeg brukte heklekrok nr 4 og det gikk med rett i underkant av 300 gram garn,altså seks nøster.
Det var en kollega som heklet et slikt sjal som gjorde meg oppmerksom på dette mønsteret. Hun brukte flerfarget, tykt, loddent garn (Heia Grete) og vesentlig tykkere heklekrok, så hun har mye større ruter (eller edderkopper som vi sier) på sitt sjal.
Sjalet er ca 220 cm bredt og 75 cm dypt men det er relativt i og med at man kan strekke på det for å forme det.
Forresten (Hei igjen, Gro) - jada jeg skal legge ut bilder av den oppussede stua, jeg har bare ikke hatt tid enda. Men den som venter på noe godt og har lever, får se.
ENDELIG er sjalet mitt ferdig. Det ble påbegynt i sommer og mens jeg har lagt det bort, fiklet med annet håndarbeid, pusset opp og syslet med andre saker har INGEN andre heklet på det. Men nu, hörni! Den siste luftmaska er på plass og jeg presenterer stolt mitt eget heklede sjal. Jeg har laget større ting før men aldri beholdt noe selv. Men dette, det er bare mitt. Så da sprader jeg rundt i Oslos gater med ei jakke som er alt for tynn - med vilje - av to grunner;
1) Jakken matcher sjalet
2) Når jakka er kald er det ekstra deilig med et stort,varmt sjal!
Det var en kollega som heklet et slikt sjal som gjorde meg oppmerksom på dette mønsteret. Hun brukte flerfarget, tykt, loddent garn (Heia Grete) og vesentlig tykkere heklekrok, så hun har mye større ruter (eller edderkopper som vi sier) på sitt sjal.
Sjalet er ca 220 cm bredt og 75 cm dypt men det er relativt i og med at man kan strekke på det for å forme det.
Forresten (Hei igjen, Gro) - jada jeg skal legge ut bilder av den oppussede stua, jeg har bare ikke hatt tid enda. Men den som venter på noe godt og har lever, får se.
mandag 22. oktober 2012
Advarsel, farlig gode snickersruter
Dette blir en kraftsalve av en langpanne.
Du trenger:
- 2 dl lys sirup
- 1 dl sukker
- 1 dl kokos
- 1 glass peanøttsmør
- 1 ts vaniljesukker
- 7 dl puffet ris
- 400 g kokesjokolade
- en håndfull peanøtter
- litt salt
Du må gjøre:
- Varm opp sirup, sukker, kokos og peanøttsmør i en kasserolle. Blandingen må ikke koke men bli ordentlig varm sånn at den blir tyntflytende.
- Bland resten av ingrediensene i en stor bakebolle (bortsett fra sjokolade, salt og peanøtter)
- Rør raskt sammen
- Tøm blandingen på et bakepapir og legg et annet bakepapir over. Kjevle ut blandingen til den blir ca 1 cm tykk (denne oppskriften passer til en stor langpanne).
- La blandingen avkjøles
- Smelt sjokoladen og bre over
- Hakk peanøttene i små biter, bland i litt ekstra salt og dryss over før sjokoladen stivner
- Del gjerne opp i biter som er mindre enn vanlige kakestykker for disse er relativt mektige :-)
- NYT!!! Denne holder seg i kakeboks og den er også bra å fryse (hvis det blir noe igjen)
Lykke til!
Oppskriften er inspirert av Snickerskakan fra "Långpannans Lov"
søndag 7. oktober 2012
Evita!
For et par uker siden var jeg på Det Norske Teatret og så på Evita sammen med noen gode venninner. Vi gikk ut og spiste på Tekethopa (anbefales) i forkant og hygget oss med musikal etterpå. Flott kulturkveld! I tittelrollen hadde vi Heidi Gjermundsen Broch, snakker om flink dame. En ting er skuespilleregenskapene hennes. De er bra. Men for en stemme!!! Hun er en fantastisk sopran og musikken var sukkertøy for øret (???) fra ende til annen. Hele forestillinga ble framført på nynorsk og jeg var litt skeptisk men det fungerte bra. Spesielt var "Don't cry for me, Argentina" fantastisk med overskriften "Gråt ikkje meir, Argentina". Bildet nedenfor måtte jeg bare snik-knipse da hun sang nettopp denne sangen.
Da jeg, gjennom jobb, fikk tilbud om å kjøpe rabatterte billetter til Evita var det enkelt å bestemme seg for å slå til. Aller mest fordi jeg jo var i Argentina og Buenos Aires i januar. Jeg stod utenfor Casa Rosada og følte historien være klar til å blir fortalt. Med besøket i Sør-Amerika friskt i minne var det kjempefint å få med seg denne kulturelle muligheten i Oslo.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
